Nei, innvandring fører ikke til en eksplosjon i helsekostnader | Elstad, Kumar, Diaz og Lien

Det finnes ikke belegg for påstanden om at innvandringen vil føre til en galopperende økning i etterspørselen etter helsetjenester, skriver innleggsforfatterne. (Illustrasjonsfoto)

Faktum er at innvandrerbefolkningen som helhet bruker mindre helsetjenester enn befolkningen ellers.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Påstanden om at innvandrerne belaster helsesektoren i større grad enn «norskættede» dukker jevnlig opp i innvandringsdebatten.

Faktum er imidlertid at innvandrerbefolkningen som helhet bruker mindre helsetjenester enn befolkningen ellers.

Studier viser for eksempel at mens befolkningen som helhet hadde 2,7 fastlegebesøk i gjennomsnitt i 2012, hadde innvandrerne 2,4 besøk i gjennomsnitt.

Innvandrerbefolkningen som helhet bruker mindre helsetjenester enn befolkningen ellers

Riktignok varierte hyppigheten med landbakgrunn. Enkelte grupper, som innvandrere med bakgrunn fra Pakistan, Iran og Irak, var forholdsvis ofte hos lege, men dette ble mer enn oppveid av lavere bruk blant andre innvandrere.

Enkelte innvandrergrupper hadde også relativt mange legevaktbesøk, men også legevaktbruken var alt i alt lavere blant innvandrerne.

Les også

Politiet har ikke kapasitet til å gi flyktningene på Tøyen helsehjelp mens de venter. Nå samarbeider de med frivillige helsearbeidere

Færre sykehusopphold

Et lignende bilde viser analyser av spesialisthelsetjenestene.

Mens innvandrerne utgjorde 9,1 prosent av befolkningen i 2008, sto de for bare 6,7 prosent av alle innleggelsene ved somatiske sykehus i de påfølgende årene. «Underrepresentasjonen» av pasienter med innvandrerbakgrunn var tydelig i alle aldersgrupper.

Innvandrere fra vestlige land og enda mer fra Øst-Europa hadde forholdsvis få sykehusopphold, mens de med bakgrunn fra Afrika og Asia brukte sykehustjenestene alt i alt på linje med majoritetsbefolkningen.

Et relevant spørsmål er derfor om enkelte innvandrergrupper har for lav bruk av helsetjenestene.

Jevnt over har for eksempel innvandrere med afrikansk og asiatisk bakgrunn få kontakter med sykehusene på grunn av kreftsykdommer. Hvis grunnen er lav kreftrisiko er dette uproblematisk, men ikke om grunnen er mangelfull diagnostisering.

Å flykte krever god helse

Hvorfor er helsetjenestebruken forholdsvis lav i innvandrerbefolkningen?

Språk— og kulturforskjeller kan gjøre at noen innvandrere vegrer seg for å ta kontakt. Den viktigste forklaringen er antageligvis at de fleste innvandrerne ikke har betydelige helseplager.

Les også

Når du kommer som ny til et land og ikke kan språket – hvordan føles det? Vi ble med på norsktrenerkurs

Å flytte – eller flykte – til et annet land vil ofte kreve god helse. Derfor vil mange innvandrerne ikke trenge helsetjenester i særlig grad, i hvert fall ikke de første årene etter innvandringen.

Med andre ord:

Det finnes ikke belegg for påstanden om at innvandringen vil føre til en galopperende økning i etterspørselen etter helsetjenester.

Flyktninger en ressurs for helsesektoren

At enkelte innvandrergrupper kan ha særlige behov, må vi imidlertid regne med. Å imøtese dem på en adekvat måte vil utvilsomt være en utfordring. Samtidig bør vi ha i mente at innvandringen også er en ressurs.

Arbeidskraften og kompetansen som innvandrerne står for er også en problemløser for helsesektoren

Ca. hver femte fastlege, hver tiende ansatt ved sykehusene, og mange av dem som arbeider i sykehjem og hjemmetjenester har innvandrerbakgrunn.

Arbeidskraften og kompetansen som innvandrerne står for er også en problemløser for helsesektoren.

Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Fredag la helseminister Bent Høie frem sin nye sykehusplan.

Les også

Norge vil trenge mange flere leger - se hvor mange her

. Høie skriver om planen i denne kronikken:

Les også

Kirurgisk akuttberedskap forsvinner fra de minste sykehusene. Det er på tide å forholde seg til det

Konflikten i Syria er blant årsakene til migrantstrømmen. Men hva går egentlig konfliken ut på?