Debatt

Romas skjulte kjempestadion | Cato Guhnfeldt

  • Cato Guhnfeldt, journalist og forfatter

Modellen, utstilt sammen med ruinene av fundamentene, viser hvordan Domitians stadion i sin tid trolig så ut – 275 meter langt og 106 meter bredt. Foto: Cato Guhnfeldt

Skjult mer enn tre meter under Piazza Navona i hjertet av Roma ligger et gigantisk stadion de færreste har sett,

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Modellen, utstilt sammen med ruinene av fundamentene, viser hvordan Domitians stadion i sin tid trolig så ut – 275 meter langt og 106 meter bredt. Foto: Cato Guhnfeldt

Keiser Domitians arena med plass til opp mot 30.000 tilskuere er for lengst forsvunnet – nesten. For den som vet veien, kan deler av kjellere og tribunefundamenter fra arenaens nordlige ende ennå studeres der de hviler på antikkens bygrunn godt under dagens gatenivå.

Et omfattende byggeprogram

Domitian (født 24. oktober 51, keiser fra 81) skulle bli kjent for å styrke Romas økonomi, utvide befestningene ved grensene og for å ha slåss i blant annet dagens England, Skottland og Romania.

Dessuten innledet han et omfattende byggeprogram, inkludert denne kjempearenaen, for å bringe Roma tilbake til fordums storhet etter storbrannen som gjennom tre dager og tre netter ødela mange sentrale byggverk våren 80.

Domitians avlange stadion i nord-sør-retningen sees på dette kartet over en del av antikkens Roma. Rett sør for stadion er et teater for sang og deklamasjon som Domitian også lot oppføre. Øverst i venstre hjørne sees Hadrians mausoleum. Utenfor kartet mot venstre ligger i dag Vatikanstaten. Foto: Cato Guhnfeldt

Barndom under brutale Nero

Domitian mistet sin mor og søster da han var seks år gammel. Fordi hans far og hans eldre bror stadig var på hærtog, var den unge Domitian mye alene. Han ble etter hvert tatt hånd om av en familievenn, advokaten Marcus Cocceius Nerva – som faktisk skulle etterfølge ham som keiser.

Tidlige ungdomsår ble tilbrakt under keiser Neros vanstyre fra år 54 til 68, noe som resulterte i borgerkrig og innsetting av tre keisere på under et år før hans far Vespasian kom til makten i 69.

Cato Guhnfeldt

En gyllen anledning

Da Domitian ble keiser 12 år senere, hadde arbeidene med et nytt kjempestadion i Roma så vidt startet. Da det sto ferdig i år 86, benyttet Domitian anledningen til å introdusere en ny høytid med religiøs feiring av guden Jupiter ledsaget av musikalske fremføringer, idretts- og ridekonkurranser lagt til den nye arenaen.

Domitians stadion var Romas første store arena forbeholdt friidrettsutøvere, med øvelser som løp, spydkast, fekting, bryting og ridning. Den større arenaen Circus Maximus, sørøst for bysentrum, ble i hovedsak brukt til vognløp.

Stadionet var 275 meter langt, 106 meter bredt, med to parallelle langsider, en halvrund kortside i nord og en svakt buet kortside i sør.

Oppført etter gresk forbilde – av lokal travertinstein, murstein og betong – besto stadionets fasade av to arkader over hverandre. Hovedinngangene var midt på hver langside, en i nord og muligens så mange som tre i sør.

Skallet og med tynne ben

Hvem var så Domitian?

Byste av keiser Domitian. Utseendet hans er beskrevet som beskjedent og med et tomt, intetsigende ansiktsuttrykk. Foto: Cato Guhnfeldt

Som ung studerte han retorikk og litteratur og ble tidlig beskrevet som en lærd ung voksen med en elegant evne til å konversere. Han forfattet dikt og skrev også om lovgivning og administrasjon foruten at han skal ha vært en habil bueskytter.

Den romerske forfatteren og historikeren Suetonius beskrev Domitian inngående: en vakker, tidvis elegant og høy person, men med et beskjedent ansiktsuttrykk. Han hadde store øyne og et blikk som kunne virke noe ufokusert, flakkende, nesten sløvt.

I eldre år ble han skallet, noe han var svært følsom over, og han tok i bruk parykk. Ifølge Suetonius skal Domitian også ha skrevet en bok om hårpleie. Hans mage este ut av mye mat og vin, og langvarig sykdom uten mosjon ga ham tynne ben.

Gladiatorkamper og prostitusjon

Domitians stadion skulle nesten utelukkende brukes til friidrett, også etter hans død.

Etter at Colosseum-arenaen brant i år 217 e.Kr., tok keiser Severus Alexander i bruk Domitians gamle stadion midlertidig etter å ha utbedret det – til gladiatorkamper. Fasadens arkader hadde da for lengst blitt et kjent tilholdssted for prostitusjon, en virksomhet keiseren like godt skattla for å bidra til oppussingen.

På 400-tallet ble idrettsarenaen forsømt. Fattige flyttet inn blant søylegangene, rom under tribunene ble brukt til staller og lagre, mens selve arenaen ble brukt som møteplass.

Store deler av anlegget eksisterte likevel frem til 1300-1400-tallet da stein begynte å forsvinne til andre byggeprosjekter.

Pave Sixtus IV (pave 1471-1484) bestemte å flytte Romas bymarked innenfor stadionets gamle område. Det førte til en sammensmeltning mellom den gamle arena og nye bygårder bygget oppå tribunenes fundamenter. Dermed ble arenaens indre form bevart som dagens Piazza Navona, dvs. buet i nordenden og nesten rett i sør.

Arenaens indre form er i dag bevart som dagens Piazza Navona – her med «De fire elvers fontene» i forgrunnen. Foto: Alessandra Tarantino / NTB Scanpix

Hensynsløs, men effektiv

Ifølge Suetonius utviklet Domitian seg til å bli en tyrann, intellektuelt og fysisk lat, en person som ofte søkte den isolasjon og ensomhet som hadde preget hans barndom. Dermed ble han både mistenksom, hevngjerrig og brutal.

Han konspirerte mot sin bror, keiser Titus, og noen kilder (men ikke Suetonius) mener Domitian drepte ham med forgiftet sjømat for selv å kunne overta keisertittelen.

Domitian skal ha betraktet seg som en opplyst diktator. Han opprettholdt og respekterte stort sett lovene og krevde at folk kledde seg anstendig i arenaene. Mot folket og hæren kunne han være både innrømmende og sjenerøs.

Senatets medlemmer betraktet ham derimot som en ren tyrann. Historikere har i nyere tid konkludert med at skaperen av Romas første friidrettsstadion var hensynsløs, men likevel en effektiv administrator, som la grunnlaget for et stort sett stabilt og fremgangsrikt romerrike på 100-tallet.

Myrdet av sine egne

Lenge trodde man Domitians arena var forsvunnet for alltid i byens dyp. Men i 1936, da bygninger ble revet i nordenden av Piazza Navona, kom deler av stadionets kjeller med fundamentene for tribunene til syne. Det befinner seg også fundamenter i kjellerne til flere av husene som omkranser Piazza Navona.

Deler av vegger, buer, søyler og fundamenter fra Domitians stadion er restaurert og bevart under en moderne bygning i første kvartalet nord for Piazza Navona. Foto: Cato Guhnfeldt

Domitian selv ble stukket ned og drept i september 96 av en tidligere slave – på oppdrag fra flere konspiratører i hans egen administrasjon, inkludert rettsansatte, og trolig også fra livvakten. Da hadde han i lengre tid anklaget blant andre senatets konsuler og egne ledere for forræderi og latt dem henrette.

Domitian fikk ingen statsbegravelse og navnet hans ble slettet fra alle offentlige bygninger inkludert hans stadion.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
Facebook og Twitter

Les flere av Cato Guhnfeldts historiske artikler:

Les også

  1. Hyde Park - Londons lunge der nesten alt kan skje - og har skjedd | Cato Guhnfeldt

  2. Kronikk: Kodejakten før Pearl Harbor | Cato Guhnfeldt

  3. Villa de Papyri - det fantastiske papyrusbiblioteket fra antikken | Cato Guhnfeldt

  4. Den dødelige streiken | Cato Guhnfeldt

  5. Italia: Fortsatt ligger byen under asken | Cato Guhnfeldt

  6. Slik ble Sarpsborg maktsenter på Østlandet | Cato Guhnfeldt

  7. Kronikk: Da klodens vær ble snudd på hodet | Cato Guhnfeldt

Les mer om

  1. Roma
  2. Historie
  3. Arkeologi