Debatt

Barn har rett til å møtes med noe annet enn makt | Eivor Evenrud

  • Eivor Evenrud, barnehagelærer og forfatter av «Kjære Karoline»

Hver gang en ansatt begår en handling hvor makt benyttes aktivt, brytes den etiske profesjonsplattformen, skriver Eivor Evenrud. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Opplever du at en annen barnehageansatt bruker makt i møte med barn, så er det ditt ansvar å hjelpe barnet ut av situasjonen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Barn som bindes fast med sele eller må sitte i beltestol.

Barn som holdes fast på toalettet eller potten.

Barn som må stå inne på et rom for «å tenke seg om.»

Barn som sitter ved bordet et kvarter etter de andre fordi barnet «ikke er flink og takker for maten».

Ja, alt dette har foregått i barnehagen.

Og hva hang mange seg opp i? Jo, det med sele og beltestol. Fordi det kan forklares. Det handler jo kun om sikkerhet, gjør det ikke?

Det handler om ansattes maktbruk

Lisbeth L. Skrelands studie av regler i barnehagen viser at sanksjoner er vanlig i barnehager.

Hva gjør at en tvinger toåringen til å sitte ved matbordet til barnet har «lært å takke for maten»?

Dette handler om noe annet enn behov for en ny veileder i barnehagen.

Eivor Evenrud. Foto: Rolf Øhman / Mari Lund Wictorsen

Dette handler om makt. Det handler om ansattes maktbruk i møte med et barn som er underlegent en selv både fysisk og mentalt. Og det handler om å kjenne seg selv dårlig.

Uetisk grep for å få kontroll

Hver gang en ansatt begår en handling hvor makt benyttes aktivt, brytes den etiske profesjonsplattformen.

Barn har allerede rett til å møtes på en annen måte.

Hva hjelper en veileder man gikk gjennom på personalmøtet i fjor, når man plutselig står der og er en helt annen enn det man hadde tenkt?

En veileder, et kurs, et vitnemål - ingenting er garantier for at barn blir møtt som likeverdige subjekter.

I tillegg til kompetansen på papiret, har vi også med oss selv i møtet med barn.

I situasjoner hvor barn blir møtt med makt, tvang og trusler, rettes oppmerksomheten mot hva og hvordan barnet på et vis skal «gjøre rett igjen» ved hjelp av den voksnes maktbruk.

Det som egentlig skjer, er at den ansatte tyr til den simpleste utveien og bruker det mest uetiske grepet for å få situasjonen under kontroll - for seg selv.

Vender sjelden makten mot oss selv

Dette handler om noe mye dypere enn uvitenhet fordi det ikke finnes en veileder.

Dette handler om ens egen oppdragelse/oppvekst, grunnleggende syn på barn og kunnskaper om barn og deres utvikling.

Vi ønsker at barna skal bli autonome. Vi jubler når de klarer å ta på seg skoene selv. Og vi berømmer barnet som sier ifra og ber om hjelp.

Makten og sanksjonene vendes sjelden innover mot oss selv

Men når det kommer til oss selv, virker det å være tyngre.

Makten og sanksjonene vendes sjelden innover mot oss selv.

Du er ansatt for barna

Jeg tror det er de ansatte som trenger å lære noe hver gang man forsøker å si at x og y «må lære seg at».

Og jeg tror det er for lite oppmerksomhet rettet mot å tørre å bryte inn i hverandres praksis og si «dette er ikke greit».

Å argumentere med at dette ikke er noe vi har gjort selv, holder ikke. Opplever du en annen ansatt bruke makt i møte med barn, så er det ditt ansvar å hjelpe barnet ut av situasjonen.

Ja, du risikerer konflikt med den andre ansatte fordi du «undergraver» eller «blander deg inn».

Du er ansatt i barnehage for barna, ikke for å ivareta andre ansattes ureflekterte forhold til egne uetiske mønstre

Det får så være. Du er ansatt i barnehage for barna, ikke for å ivareta andre ansattes ureflekterte forhold til egne uetiske mønstre.

Så, hva gjør du neste gang en annen truer et barn med «da får du ikke være med på å male»?

Vel, det kommer an på hvem du er, eller ønsker å være. Og det må man jobbe med, hver dag.

På Twitter: @EivorEvenrud

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barnehage
  2. Barn og unge