Debatt

Tar vi oss tid til å dyrke dialogen i skolen?

  • Ingun Steen Andersen
    Ingun Steen Andersen
    Nasjonal veileder for Dembra på HL-senteret og seniorrådgiver i Human-etisk Forbund
I samtaler kan de unge oppøve evnen til selvrefleksjon, til å innse at de kan ta feil. De kan øve på å møte motargumenter med nysgjerrighet, skriver Ingun Steen Andersen.

Et godt samtaleklima i samfunnet starter i skolen og forberedes i hjemmet. Det starter med evnen til å lytte og forsøke å forstå.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I debatten om hva vi kan lære av 22. juli, er idealet om uenighetsfellesskapet løftet frem fra flere hold. Hvordan skape et samfunn der vi kan være uenige – sammen?

Et fellesskap med rom for ulikhet der vi møter hverandre med respekt, er demokratiets Soria Moria. Å gjøre idealet om til livsnær praksis blir alles oppgave.

Krever øvelse i dialog

Et godt samtaleklima i samfunnet starter i skolen og forberedes i hjemmet. Det starter med evnen til å lytte og forsøke å forstå. Dette springer ut fra en holdning til andre menneskers verd som gjør at du er åpen for andres tanker. Den gjør at du uttrykker deg respektfullt mot andre selv om du er uenig.

Slike dialogiske ferdigheter kommer ikke av seg selv, men må oppøves.

Det er grunn til bekymring over et debattklima som preges av økende politisering, stempling og hetsing av meningsmotstandere. Dette bryter ned fellesskapet og hindrer deltakelse.

En motgift blir å styrke den gode samtalen, i alle samfunnsledd.

I skolen gir ny læreplan mandat til å «skape rom for samarbeid, dialog og meningsbrytning». Men tar vi oss tid? Eller er andre mål alltid viktigere?

Kampen mot skråsikkerheten

For å oppfylle læreplanens mål må elevenes erfaringer og prøvende meninger få komme til utrykk i klasserommene. Ønsket om fasitsvar og raske konklusjoner må settes til side.

Fellesskap fremmes der det er tid til å stille spørsmål og sammen lete etter svar. Mangfold blir verdsatt når uenighet blir sett på som en kilde til vekst.

Alle tenker best når de føler seg anerkjent

Ved å arbeide med filosofiske samtaler eller andre former for dialog kan barn og unge trenes i å bruke språket på måter som ikke latterliggjør eller stenger ute, men som anerkjenner og undersøker.

I samtaler kan de unge oppøve evnen til selvrefleksjon, til å innse at de kan ta feil. De kan øve på å møte motargumenter med nysgjerrighet.

Å lære seg å stå i det uavklarte og forstå at verden er full av gråsoner, er en viktig ballast å ha med seg. Altså er det like viktig å lære elevene å undre seg eller tvile litt som å få dem til å finne svaret.

En øvingsarena for demokratisk samhandling

I kjølvannet av terroren er flere tiltak satt i verk som trygger lærere i å løfte frem de vanskelige spørsmålene. Perspektivmangfold kan være forvirrende og ubehagelig, men nødvendig – og lærerikt. Arven etter 22. juli viser oss hvor viktig det er å kunne ta de utfordrende samtalene. Noen kan bli støtt eller opprørt, men risikoen er verdt å ta.

Følelsen av å bli utelukket fra debatt kan være en medvirkende faktor til et utenforskap som kan bli farlig, viser innsikt i radikaliseringsprosesser. Derfor må vi gi plass til ulike stemmer.

Det betyr ikke at alle synspunkter bør stå uimotsagt. Hvis samtaleklimaet er godt, kan meningsmangfoldet både tåles og utfordres. Alle tenker best når de føler seg anerkjent.

Ingen har noen trylleformel for hvordan demokratiet kan vedlikeholdes. Men i kampen for verdigheten må vi orke å kjempe, på gulvet, hver dag. Vi må tro på at små drypp virker.

Bare ved å øve på dialog kan uenighetsfellesskapet bli noe mer enn et vakkert og velklingende ord.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Hatet kan forebygges i skolen

  2. I fjor kom 22. juli inn i læreplanen. Hva kan barn og unge om temaet?

Les mer om

  1. Samfunnsdebatt
  2. Skole