Debatt

Kort sagt, søndag 1. august

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Kongeskogen, Arkitektur og medier. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Riv gjerdene i Kongeskogen

New York har sin Central Park.

London sin Hyde Park.

Paris har Boulogneskog.

Og vi i Oslo har Kongeskogen på Bygdøy.

Det er når du kommer fra utlandet du forstår hvor heldige vi er.

Hvilken annen hovedstad har en skog og en bondegård midt i byen? Og med Marka og fjorden som naboer?

Kongeskogen er unik, med en rik vegetasjon og et mangfoldig dyreliv. Det finnes både rev, grevling og rådyr. Og heldigvis for oss osloboere er det mange hyggelige turstier.

Men dessverre, for noen år siden, da jeg kom hjem fra en utenlandstur, var det satt opp gjerder på kryss og tvers i skogen. Gjerder som du kunne få elektrisk støt av, om du kom borti.

Jeg skrev et leserinnlegg, men ingenting nyttet. Folkemuseet, som hadde overtatt driften av Kongsgården, hadde satt opp gjerder for at dyrene skulle kunne beite der.

Det er noen år siden. I det siste har jeg ikke sett noen av dyrene fra Kongsgården i skogen, og gjerdene står og forfaller.

Det er på tide å gi skogen tilbake til de ville dyrene og til oss som trenger mental oppladning og som elsker å gå tur.

Jeg tenker med glede tilbake til den gangen du kunne gå rundt i Kongeskogen uten å møte hindringer. Var du heldig, kunne du treffe på kong Olav, som lettet på hatten.

Riv gjerdene. La oss og de ville dyrene få Kongeskogen tilbake.

Børre Eduard Werner, Oslo


Grå kasser er ikke gode bomiljøer

I Oslo og andre deler av landet har bygging av grå, kantete bygg utløst protester og arkitekturopprør. Vi mener det er verdt å lytte til protestene mot dårlige byrom, lite folkelig medvirkning og nybygg fremfor gjenbruk.

Studier viser at folk flest foretrekker en mer tradisjonell byggestil. Bygg er viktige bærere av tradisjoner og kulturarv. Dessuten er det mer klimavennlig å ta vare på og gjenbruke gamle bygg heller enn stadig å bygge nytt.

Arkitekturopprøret rører ved mer enn nye blokker i Oslo eller nedbygging av sjøsiden av våre sørlandsbyer. Det handler også om å bevare trehus og historisk bebyggelse i Bygde-Norge og å se verdien og lønnsomheten i å ta vare på ting generelt.

I Oslo vil vi for eksempel bruke eksisterende bygg. Ett eksempel er å la Utenriksdepartementet bli i tradisjonsrike Victoria terrasse, heller enn at alle departementer stables inn i det altfor store, nye Regjeringskvartalet. I bystyret har økt lokal medvirkning i byutvikling vært en av de viktigste sakene for Senterpartiet.

I dag river man ofte fremfor å restaurere. Nye bygg og hvem som eier gategrunn og byrom handler om økonomisk gevinst. God stedsutvikling handler om så mye mer. Når vi utvikler landet vårt for fremtiden, må vi sikre at vi tar folk med på råd, og at utviklingen er for innbyggerne, ikke utbyggerne.

Bjørg Sandkjær, annenkandidat, og Espen Thygesen, tredjekandidat, Oslo Senterparti


Upresist om mediene og 22. juli

I et innlegg i Aftenposten torsdag 14. juli skriver Utøya-overlevende og leder i Ullensaker Arbeiderparti Elin L’Estrange om det hun opplevde som «knebling» da hun og andre AUF-ere forsøkte å «ta opp den vanskelige debatten om radikalisering og ekstremisme» i kjølvannet av 22.juli-terroren.

L’Estrange har senere fulgt opp og nyansert påstandene sine i et innlegg i Medier24. Men i Aftenposten skriver hun blant annet at «å snakke imot de store mediehusenes kommentatorer, Fritt Ord, Presseforbundet og resten av gjengen føltes ikke som noe reelt alternativ i 2011. De var makten. De hadde bestemt seg».

Hun hevder også at «sentrale premissleverandører på toppen av samfunnet har i ti år virket mest opptatt av å trykke de ekstreme ytringene, klappe seg på skulderen og hviske ’ytringsfrihet’. Og helst ikke få kritikk for det».

Den debatten som L’ Estrange og andre AUF-ere har reist om hvordan vi håndterte debatten etter 22. juli, er viktig. At L’ Estrange, og andre, opplevde situasjonen som «knebling», betyr imidlertid ikke at det var det som skjedde.

At alle de store avisene, Fritt Ord og Norsk Presseforbund skulle «bestemt seg» for at AUF ikke skulle få den debatten de ønsket, faller nærmest på sin egen urimelighet. Dersom L’Estrange med «sentrale samfunnsaktører» mener mediene, og at de i ti år har vært «mest opptatt av å trykke de ekstreme ytringene», mener jeg også det er en svært subjektiv vurdering.

Det er sunt med en debatt om hvordan vi håndterer ytringsfriheten og de ytterliggående standpunkter og ytringer. Det er også betimelig å stille spørsmål ved hvordan mediene har dekket de høyreekstreme miljøene. Jeg tror imidlertid ikke det tjener den offentlige debatten å tillegge aktører hensikter som jeg mener de åpenbart ikke har hatt.

Arne Jensen, generalsekretær, Norsk Redaktørforening


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Oslo
  3. Byutvikling