Kunsten å ytre seg
Din ytringsfrihet er en motstemme for andre.
Forfatter Line Baugstø mener Ytringsfrihetskommisjonen burde ta debattklimaet på nettet mer på alvor.
I løpet av første kvartal neste år legger kommisjonen frem en rapport (NOU) basert på en kartlegging av ytringsfrihetens status. Mandatet er omfattende, og sosiale medier er en sentral del av det vi ser på. I arbeidet henter vi innspill fra en rekke aktører, nesten 130 så langt. Vi leser, diskuterer og skriver. Siste samling brukte vi på temaet hatefulle ytringer.
Den forrige ytringsfrihetskommisjonen arbeidet i ly fra folk flest. For 20 år siden var vi prisgitt leserbrevspaltene i avisene. «Det sier seg selv at alle kan ikke informere eller diskutere med alle. Det anarki eller den kakofoni som da vil oppstå, vil true friheten like mye som en totalitær kontroll», skrev den forrige kommisjonen.
Nå har alle fått en stemme. Slik kan Baugstøs innlegg på Facebook ende opp i Aftenposten. Og slik har vi fått mange nye stemmer i den offentlige debatten.
Ytringsfrihetens anliggende
Ytringsfriheten er gjensidig. Den retten vi ønsker for oss selv, må vi akseptere for andre vi er himmelropende uenige med.
Vi kan ta til motmæle eller trekke oss unna. Men vi kan ikke kreve at ytringsrommet vårt skal være trygt og fritt for motstemmer.
De sjokkerende, fornærmende og ubehagelige meningene som finnes, som det er slitsomt å bli påminnet om, det er de som er selveste ytringsfriheten.
De gjengse meningene, formuleringen man nikker anerkjennende til, er verdifulle, men de trenger ikke et rettslig vern eller et faglig engasjert kringvern.
Trygghet mot ubehag er ikke ytringsfrihetens anliggende. Og særlig ikke forhåndssensur av de personene vi måtte frykte.
En vanskelig, daglig øvelse
Da de amerikanske sosiale mediene utestengte USAs sittende president, kunne diktatorer verden over fortsette å tvitre, like og dele. Det ble stille etter Donald Trump på Twitter, det ble det. Men denne uken lanserte hans tidligere kollega Jason Miller plattformen Gettr, en konservativ versjon av Twitter.
Den tidligere danske statsministeren Helle Thorning-Schmidt, nå medlem av Facebooks Oversight board, advarte på Nordiske Mediedager i år mot å be om sterkere regulering av innholdet i de sosiale mediene. Det er akkurat dét udemokratiske statsledere ønsker, påpekte hun.
Der ytringsfrihet før var et høyreist og stolt prinsipp, er det nå blitt en vanskelig, daglig øvelse for mange. Dilemmaene er reelle og kompliserte og angår kommisjonens arbeid.
Å stilne stemmer, om det er en Trump eller en lokal «Sløseriombudsmannen» som Are Søberg, fører likevel ikke til at de forsvinner. Det er ikke like gitt for den som må bruke tid og krefter på å håndtere dem.
Skape debatt
15 kunstnerorganisasjoner kritiserte oss for «den praksis og håndtering Ytringsfrihetskommisjonen har utøvet overfor flere utsatte kunstnere» ved å invitere Morten Traavik bak «Sløserikommisjonen» og Are Søberg til vårt innspillsmøte under Kulturytring i Drammen. Etter det har vi fått en debatt om forfatternes ytringsfrihet og vårt alles ytringsrom. Det tror jeg vi blir klokere av.
I kommisjonens mandat står det at vi skulle skape debatt. Vi hadde vel ikke helt sett for oss denne. Men nå er den her, og mange har meldt seg på.
Line Baugstø er én av dem. Det varmer en sjel som er glad i offentlig debatt, og jeg ser at hun betegnende nok kritiserer meg langt mer personlig i Facebook-versjonen av teksten sin enn i det redigerte avisinnlegget.
