Debatt

Født Fri-saken viser problemet med politiske hestehandler om statsstøtte til organisasjoner

  • Daniel Arnesen
    Daniel Arnesen
    Forsker, Institutt for samfunnsforskning og Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Venstres Trine Skei Grande og Abid Raja klipper båndet for å markere åpningen av stiftelsen Født fris lokaler i 2018. Foto: Tore Meek / NTB

Når den politiske hesten løper løpsk, svekkes tilliten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er som regel en dårlig idé å gjøre politiske tildelinger til organisasjoner utenom vanlige støtteordninger. Saken om bruk av offentlige midler i organisasjonen Født Fri er nok et eksempel på hvorfor. Slikt ender fort med å handle mer om politikere som rir sine kjepphester enn om støtte for gode formål.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor politikerne gjør som de gjør.

I forhandlingene om statsbudsjettet er støtten til organisasjonene nyttige ess i ermet. De gir dem mulighet til å sole seg i glansen av organisasjonenes arbeid. Men for oss som betaler, er det ikke alltid like lett å skjønne hva som gjør den ene mer støtteverdig enn den andre.

Daniel Arnesen er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Manglende åpenhet om disse tildelingene og hvorfor de er gjort, er et demokratisk problem. Når hesten til slutt løper løpsk, er det ødeleggende. Det bryter ned tilliten mellom oss og politikerne som forvalter pengene våre. Og det går på bekostning av sivilsamfunnets troverdighet.

Forhandlinger bak lukkede dører

Født Fri var en av flere organisasjoner som fikk støtte over statsbudsjettet i et kompromiss mellom Venstre, Høyre og Frp i 2017. Det handlet om å sikre fortsatt støtte til Human Rights Service. Samme år ble også kutt til en lang rekke andre organisasjoner brukt som forhandlingskort av regjeringspartiene. Kuttene ble reversert i et forlik med Venstre og Krf, som da kunne klappe seg selv på skulderen.

At organisasjoner kommer inn på statsbudsjettet, er ikke nødvendigvis i seg selv et problem. For dem det gjelder, oppleves det ikke bare som en anerkjennelse, men også en trygghet. Når man først er inne, tenker man det skal litt til for å falle ut.

Problemet er at det egentlig ikke hindrer politikerne fra å bruke dem som kasteballer i forhandlinger bak lukkede dører. Ofte må man nesten fantasere seg frem til hvorfor noen får og andre ikke. Det skaper mistillit.

Les også

Andreas Slettholm kommenterer: Shabana Rehmans pengebruk er Abid Rajas problem

Behov for mer åpenhet

Og i saken med Født Fri sitter man da igjen med spørsmålet: Hvorfor fikk akkurat de støtte, og ikke en mer etablert organisasjon?

Det vet vi selvsagt ikke, fordi vi ikke har tilgang på vurderingene som ble gjort.

Hadde regjeringen derimot lyttet til ekspertgruppen den selv nedsatte i 2018 for å gjennomgå statlige tilskudd til frivillige organisasjoner, kunne det vært unngått.

Ekspertene pekte nettopp på manglende åpenhet om politiske tildelinger som et problem. Løsningen de anbefalte, er at slike enkelttilskudd helst bør gjøres til del av eksisterende ordninger med åpne kriterier.

Det høres fornuftig ut. Tross alt er dette det som gjelder for de fleste andre organisasjoner. Det sikrer kontroll med hvem som får støtte og mer åpenhet om hvorfor. Det er viktig for vår tillit, både til politikerne og organisasjonene.

Og man ville kunne slippe saker som Født Fri-saken i fremtiden.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Professor sier Født fri-gransking er full av feil

  2. Født Fri krever utbetaling for å svare på anklagene

Les mer om

  1. Organisasjoner og Foreninger
  2. Frivillighet
  3. Statsbudsjettet
  4. Forhandling