Helsepersonell bør få koronavaksine nå
Myndighetene må gjøre to ting. Først: gi helsepersonell koronavaksinen nå. Dernest: korrigere prioriteringsreglene.
Helsepersonell prioriteres ikke i koronavaksinekøen. Det opprører mange, og det er forståelig. Beslutningen virker rett og slett ufornuftig.
Men de som laget prioriteringsplanen, har fulgt gjeldende regler korrekt. Det er i reglene svakheten ligger.
Skal ikke forskjellsbehandle
Prioriteringsreglene er nedfelt i helsedepartementets prioriteringsmelding (Stortingsmelding 35 (2015-16)). Når det offentlige skal finansiere eller yte medisinsk hjelp, skal reglene besørge at tildelingen er etisk og ikke diskriminerende.
Offentlig helsehjelp skal ikke forskjellsbehandle inn- byggere med ulik økonomisk belastnings- eller betalingsevne, som barn og eldre versus voksne i arbeid. For å unngå dette etiske problemet konkluderte departementet at arbeidsevne ikke skal telles med når man skal prioritere helsehjelp.
Det er derfor helsepersonell ikke kom inn på prioriteringslisten for koronavaksinen. De har ikke systematisk de kvalifiserende, underliggende sykdommene. De er ikke gamle. Arbeidsinnsatsen de skal yte under pandemien, skal ifølge reglene ikke telles.
Samfunnsmessig betydning
Det etiske resonnementet startet riktig i Lønning-II-utvalget, som advarte mot høy inntekt som kriterium for helsehjelp til personer. Det er lett å se det uetiske i det. Så langt, alt bra. Men senere blandet man epler og pærer.
I prioriteringsmeldingen legges det til grunn at arbeidsevne (kun) betyr økonomisk styrke hos individet. Man glemte at når det offentlige skal prioritere medisinsk behandling, treffer behandlingen grupper inndelt etter medisinske, ikke økonomiske kriterier.
Videre misforsto departementet hva individenes arbeid betyr i en samfunnsmessig sammenheng. Dessuten hvordan samfunnsøkonomisk innsikt nettopp sikrer helhetlige vurderinger og derfor er velegnet når man skal fordele knappe ressurser som koronavaksinen er.
Nytten for andre mennesker
Helsemyndighetene konkluderte, feilaktig, mener jeg, med at arbeidsevne ikke skal tillegges vekt. Og det er her det går galt. Å la være å vurdere arbeidsevne løser ikke etikkproblemet, men forsterker det medisinske problemet.
Prioriteringsmeldingen misforstår hva arbeid er når den legger til grunn at arbeid kun impliserer inntekt til individet. Det er bare halve sannheten. Selv om mange mottar lønn for sitt arbeidsprodukt, kan man arbeide uten å motta inntekt. Man kan motta inntekt uten å arbeide.
Men prioriteringsmeldingen glemte det viktigste: at arbeid er å gjøre seg nyttig for andre. I samfunnsmessig sammenheng er det ikke pengene som er viktigst, det er arbeids-produktet, nytten for andre mennesker.
Bør korrigere reglene
Dersom helsehjelp kan øke arbeidsevnen, bør det telle fordi det kommer andre til gode. Både barn, eldre, syke og alle andre som mottar tjenester i vårt tjenesteintensive arbeidsliv. I koronapandemien blir andres nytte av helsepersonellets arbeid særlig tydelig.
Derfor bør myndighetene snu og gjøre to ting. Først: gi helsepersonell koronavaksinen nå. Og dernest: korrigere prioriteringsreglene slik at etikk, arbeidsevne og helsehjelp blir riktig.
