Debatt

Mor til barn med anoreksi: Min datters redning kom fra uventet hold

  • Anonym
    Mor til barn med anoreksi

Etter halvannet år er det bare tilfeldigheter som gjør at vi er her i dag og kan puste lettere. Det er ikke det offentlige, men en privatperson som har viet egen tid til å hjelpe oss, skriver anonym mor. Foto: Shutterstock/NTB

Hvem har ansvaret for barns psykiske helse?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Er det riktig at pårørende skal sitte med ansvaret? Eller bør profesjonelle på banen før situasjonen er ute av kontroll og livstruende?

Slik lovverket er i dag, har man som 16-åring ansvar for egen helse. Foresatte har ingen rett til innsyn i helsejournal uten ungdommens samtykke. De kan også selv velge om de ønsker behandling eller ikke.

Det er skremmende og forferdelig tøft å være pårørende til en ungdom som er syk og ikke i stand til å ta gode avgjørelser for egen helse. Og jeg vil gjerne synliggjøre dette.

Min kjære datter

For oss startet det i april 2019. En henvisning sendes til barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (Bup). De påviser raskt sykdommen til min datter, og tiltakene settes i gang.

Her starter første møte med lovverket. Hun vil ikke til Bup og bestemmer seg for å bli hjemme. Hvor ble det av det ambulante teamet, som kan møte henne hjemme?

Sykehuset kontaktes på forsommeren, men det er ingen hjelp å få. Min datters tilstand forverres. Noen uker senere besvimer hun hjemme av underernæring.

Ambulansen kommer, og etter en uke på barneavdelingen var det klart for overføring til ungdomspsykiatrisk seksjon (UPS). Der ønsket ikke ungdommen å legges inn. Vi fikk derfor beskjed om å komme tilbake to til tre ganger i uken for veiing og blodprøver.

Så vi ble på en måte fulgt opp, men det var mor som måtte påse at ungdommen fikk i seg mat. Det var ikke det enkleste. Sykdommen bare forverret seg.

Så kom pandemien

I september var hun så nedkjørt at hun gikk med på en innleggelse på UPS, men ikke uten garanti for permisjoner hver helg.

I desember skrev hun seg selv ut fra sykehuset. Var hun blitt frisk? Frisk nok til å fungere i hverdagen og ta ansvaret for eget liv? Nei! Langt ifra. Selv om vekten hadde gått litt opp, hadde behandlingen med psykolog uteblitt.

Hun sluttet å spise igjen. Vi var raskt tilbake der mor måtte kjempe for at barnet skulle få i seg næring. Vekten raste nedover, og tilstanden forverret seg. Hun ble også mer og mer redd. Men vi visste at i januar 2020 hadde vi fått plass på et anoreksisenter.

Tiden fra desember til januar var lang. Vi håpet og trodde at hjelpen skulle komme. Det gjorde den også, for så vidt. Dette var et sted med rett kompetanse, med fokus på spiseforstyrrelser og rett behandling.

Endelig var vi i trygge hender, og ting begynte å skje. Alt gikk bra, helt til koronakrisen kom.

En reddende engel

Det ble vanskelig for senteret å gjennomføre behandlingen slik de ville, og det resulterte i vansker også for min datter. I april ble en utskrivelse et faktum. Hun var bedre, men ikke frisk.

Vekten raste, og det ble vanskelig å fullføre måltider igjen.

Det var da underet skjedde. En engel kom vår vei. Vedkommende hadde tidligere slitt med anoreksi. I dag er hun frisk. Denne engelen har vært vår redning.

Uten henne vet jeg ikke hvordan dette skulle endt. Hun har hjulpet til med trening- og kostplan, vært en mental mentor og mye mer for oss.

Etter halvannet år er det bare tilfeldigheter som gjør at vi er her i dag og kan puste lettere. Det er ikke det offentlige, men en privatperson som har viet egen tid til å hjelpe oss.

Så jeg spør: Hvem skal ta ansvar for barns psykiske helse og sykdommer som anoreksi, etter at barna fyller 16 år?

Aftenposten kjenner skribentens identitet.

  1. Les også

    Ikke kun psykisk, men fysisk. Personer med spiseforstyrrelser utgjør en usynlig risikogruppe for koronavirus. | Finn Skårderud og David Clinton

  2. Les også

    Psykologene: Dette bør du gjøre når tenåringen din sliter psykisk

  3. Les også

    En høstdag i 2011 sluttet Andreas å spise. Den dagen var han lykkelig.

Les mer om

  1. Psykisk helse
  2. Anoreksi
  3. Barn
  4. Helse
  5. Koronaviruset