Debatt

Kort sagt, tirsdag 4. mai

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

«Mediene gjør klokt i ikke å gjøre abortsaken til drapssaker» mener en skribent, kulturministeren svarer om pengespill og arbeidsministeren om hjemmekontor. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Feil om pengespill

Norsk spillpolitikk er utdatert og ute av kontroll, mener Rolf Sims i Aftenposten 29. april. Han hevder at det norske spillmonopolet ikke fungerer, og at digitaliseringen har ført til at de fleste uansett spiller hos aktører som opererer ulovlig i det norske markedet.

Dette er påstander vi ofte hører fra den utenlandske pengespillindustrien, som det er grunn til å minne om at Sims representerer. Og det er helt feil.

Realiteten er at Norsk Tipping i økende grad lykkes i å kanalisere nordmenn inn til sitt tilbud. Flere og flere spiller pengespill på nett, og her ser Norsk Tipping ut til å ta hele veksten. Samtidig ser vi at stadig flere utenlandske pengespillselskaper trekker seg ut av det norske markedet fordi det er blitt for vanskelig å operere lovlig i Norge.

De utenlandske spillselskapenes forretningsmodell er basert på at deres egne kunder skal tape så mye som mulig. Det er ingen hemmelighet. Sims forsøker å forsikre oss om at han ikke er ute etter noen storstilt liberalisering. Det han unnlater å fortelle, er at de børsnoterte spillselskapene alltid har forventninger om å maksimere fortjenesten.

Går ansvarlighetskravene utover omsetningen mer enn de tjener på uhindret tilgang til markedet, er det mer attraktivt å operere uregulert utenfor lisenssystemet. I så fall vil vi få en haug selskaper som ulovlig retter sitt tilbud mot nordmenn, til tross for at vi har en lisensmodell. Dette har vi sett blant annet i Sverige, som innførte lisensmodell i 2019. Om lag en fjerdedel av markedet for online kasinospill tilfaller uregulerte selskaper uten lisens.

Hvis man skulle oppnå en lisensmodell med høy oppslutning, vil vi måtte stille langt lavere ansvarlighetskrav enn det Norsk Tipping er underlagt i dag. Ingen er tjent med det – bortsett fra den utenlandske pengespillindustrien. Er det derfor Sims fremstår som en så varm tilhenger av en slik modell? Jeg er glad Venstre i helgen vedtok å stå bak enerettsmodellen, og setter ansvarlighet foran profitt.

Abid Raja, kultur- og likestillingsminister (V)


Alle som har tatt abort?

Aftenposten har over år gitt Anki Gerhardsen en posisjon som prinsipiell medierefser og motstemme i den faste spalten Medierevisjonen. I en slik posisjon må etterrettelighet være blant de første bud.

I «Det usynlige barnet» hiver Gerhardsen fakta og sannhetsgrunnsetning over bord og setter to streker under tre komplett udokumenterte påstander. Her er de to groveste:

  • «Alle som har tatt abort, har googlet og googlet og googlet: Når begynner hjertet å slå? Når kommer smertefølelsen? Når er hjernen på plass? Når kan man se om det er gutt eller jente?»
  • «Og alle som har tatt abort, vet at på sykehuset er det ren og ufordekt virkelighet som gjelder.»

Virkelig, Gerhardsen? Alle som har tatt abort?

Alle som mener såpass sterkt om denne saken, burde vite at de færreste aborter skjer på sykehuset. Men Gerhardsen er i godt selskap. Motstemmene ser ikke ut til å ta inn over seg virkeligheten bak de årlig ca. 500 senabortene dagens debatt dreier seg om.

Det er så mye enklere å redusere debatten til en enten/eller-situasjon, der man enten bærer frem en baby (og lever lykkelig alle sine dager?) eller tar livet av babyen.

Gerhardsen tar utgangspunkt i det hun påstår er et totalt fravær av bruk av (foster?)bilder og ordet «barn» og «baby» i journalisters saker om abort. Etter mitt syn gjør mediene klokt i ikke å gjøre abortsaken til drapssaker.

Hilde Solheim, Ski


Hjemmekontor uten hull

Kommentator Joacim Lund skriver i Aftenposten at regelendringer for hjemmekontor er høyst betimelig, men at forskriften har et digert hull. La meg forsøke å fylle hullet for ham.

Hverken arbeid i eget hjem eller andre typer fjernarbeid er i dag en lovløs sone. Arbeidsmiljøloven og arbeidsavtalen gjelder også når du sitter på hytta eller jobber på toget.

Nylig sendte vi på høring et forslag om endringer for hjemmekontor, basert på hvordan hjemmearbeid sannsynligvis vil bli organisert etter pandemien. Reglene er snart 20 år gamle og trenger oppussing. Fremtidens arbeidsliv vil bli mer fleksibelt. Vi har øvd oss litt under koronaen, men det har vært et unntak. Folk er blitt pålagt å jobbe hjemmefra på grunn av smittesituasjonen.

Hva er egentlig hjemmekontor? Er det hjemmekontor hvis du sitter på hytta eller på et tog til Trondheim, eller på en kafé i Roma og mailer med kolleger i Norge?

Vi har ikke tradisjon i Norge for å detaljregulere alle sider ved et arbeidsforhold, enten vi er på kontoret eller på hjemmekontoret, og det ønsker vi heller ikke å gjøre fremover.

Den nye forskriften regulerer derfor ikke alle forhold ved hjemmearbeid eller andre typer fjernarbeid. Det vi forsøker å klargjøre, er:

  • Når de nye reglene for hjemmekontor skal gjelde
  • Krav til arbeidsmiljøet
  • Arbeidstilsynets kontroll av om arbeidsforholdene er gode nok
  • Partenes synspunkter på spørsmål knyttet til arbeidstid

Arbeidsgivere skal ikke spekulere i å bruke hjemmekontor for å tvinge ansatte ut av virksomhetens fysiske lokaler. Hjemmekontor må være frivillig, godt regulert og avtalt i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstager.

Reglene for fremtidens hjemmekontor må derfor være i pakt med det som er vanlig ellers i arbeidslivet. Samtidig må vi ikke regulere så strengt at alle, også de som jobber hjemmefra, mister muligheten til å være fleksible.

Torbjørn Røe Isaksen, arbeids- og sosialminister (H)

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Pengespill
  3. Norsk Tipping
  4. Abort