Debatt

Grønland trenger deg

  • Grønland
  • Av Matt Willis-jones

Dette er en rapport fra tykkeste Tøyengata, og hvis du lurer på hvorfor jeg som hvit, ikke-muslimsk innvandrer tror jeg har noe å si om den angivelig utbredte trakasseringen i Tøyengata på Grønland, er du unnskyldt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bare kom! Min beherskelse av pakistansk kultur begrenser seg til at jeg kan si: «Én lam i karri, takk!», så du kan virkelig lure på hvorfor jeg i det hele tatt bryr meg.

Vel, som hvit, ikke-muslim med base i Tøyengata er jeg immun overfor «moralpolitiet». Jeg nyter godt av alle fordelene ved en mangfoldig kultur og blir spart for aggresjonsbiten. Faktisk vil jeg gå så langt som til å kalle Tøyengata mitt favorittstrøk i det urbane Oslo.

Usjarmerende høl?

Men meningene er delte, skjønner jeg. Området er blitt beskrevet som et «usjarmerende høl» (Aftenposten 14. januar). Jeg tipper at vedkommende som uttalte det, må ha forvekslet strøket med Grünerløkka – i sannhet et «usjarmerende høl», som er blitt oppgradert til det bortimot ikke-eksisterende.

Statushevelse av et arbeiderklassestrøk ved at middelklassen flytter inn, er et trist skue. Av hensyn til kortsiktig økonomisk gevinst erstatter upersonlige forretninger uten sjel alle de interessante småbutikkene og kafeene som gir nærmiljøet dets identitet.

Og ved å skape en egen sosiopolitisk demografisk skillelinje baner det såkalte moralpolitiet vei for en lignende utvikling på Grønland. De fjerner seg fra sitt eget samfunn og gir dermed avkall på enhver reell makt – til de en dag, lik plageånden i et barneselskap, finner seg selv sittende i et hjørne uten venner, leker eller valgmuligheter.

Rommet mellom moskeene

Bortsett fra å medvirke til fremveksten av en ny espressobar, Burger King eller meglerkontorer – eller det som uvegerlig kommer til å fylle tomrommet mellom moskeene – er det vanskelig å forestille seg hva mer mediene kan gjøre for å oppløse det muslimske samfunnets flaggskip i Oslo.

Homoparade

Skjønt de har et poeng når det gjelder moten blant jenter. Litt av noen smakløse gevanter der ute. Hm. Kanskje jeg har misset akkurat det poenget.

Beslutningen om å starte sommerens homoparade på Grønlands torg var det første som utløste den store latteren hos meg i 2010. Og den som venter at moralpolitiet plutselig skal få øynene opp for sin egen urimelighet når de konfronteres med «Bruno» og andre, vil bli skuffet.

I siste instans er dette et problem som unge muslimer står overfor og – bortsett fra hjelpen de får fra det virkelige politiet hvis situasjonen skulle tilspisse seg – forblir det et isolert problem for deres miljø.

Medienes skadefryd

Bortsett fra at det stemmer ikke helt. Da det er noe langt mer lumskt på gang, nemlig den skadefro fremstillingen av moralpolitiet – som halvsides karikaturtegninger av en moské utstyrt med lyskastere og tre-fire sider satt av til «skandalen». Det virker som om de muslimfrie mediene har higet etter en anledning til å avsi dom over det muslimske miljøet på Grønland, som et slags ... hm ... moralpoliti?

Moralpolitiet på Grønland – ikke bare dets blotte eksistens, men også sensasjonsoppslagene det får i mediene – splitter og svekker det muslimske miljøet. Ofrene for trakasseringen er virkelige, men hvorfor rettes flombelysningen mot akkurat disse ofrene, når homofile ukentlig blir banket opp i andre deler av byen?

Underliggende motiver

Jeg tror noen gjerne ser den amerikanske kaffekjeden Starbucks sprette opp. «Ja, det er en offisiell sannhet! Grønland er et hull fylt med aggressivt moralpoliti! Riv det!» Det er budskapet her.

Jeg sier ikke at det ikke eksisterer problemer innenfor det muslimske miljøet, men noe tyder på at dette problemet især er blitt kapret av noen med underliggende motiver.

Hvis vi ikke kan stoppe moralpolitiet, det med skjegg eller den trykte utgaven, kan vi i det minste tenke som enkeltindivider: Gi f ... i politiet, ikke sant?

Smil til politiet

Derfor insisterer jeg på at du besøker Tøyengata og nyter dens godteributikker og restauranter mens muligheten fremdeles er der og kanskje attpåtil får deg en anstendig hårklipp. Er du heldig, kan du til og med få øye på moralpolitiet i aksjon. Husk å smile når de tar bilde av deg.

Oversatt av Unni Wenche Grønvold

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Reaksjonene er den egentlige skandalen

  2. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 18. august

  3. DEBATT

    Dette handler ikke om likegyldighet

  4. DEBATT

    Samferdselsministeren: Nøyaktig om jernbanen

  5. DEBATT

    Nei, Elin Ørjaseter, kunstnere hever seg ikke over andre

  6. DEBATT

    Håndhilsenekt – en menneskerett?