Debatt

Kort sagt, tirsdag 30. mars

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Flyttestrømmer i Oslo. Barn og pandemi. Arveskatt. Skole. Religionsfrihet. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Rekordinnflytting til Oslo

Flyttestrøm ut av Oslo i 2020: «Koronaflukt», skriver Aftenposten. Her må bildet nyanseres, for aldri har innflytting fra andre kommuner til Oslo vært høyere. 33.000 nye innbyggere er oppsiktsvekkende høyt midt i pandemien. Mye går sin gang trass i koronaen. Folk endrer ikke nødvendigvis langtidsplaner, studier eller jobb. Pandemien varer ikke evig.

Riktignok økte utflyttingen kraftig i 2020, hovedsakelig de to siste kvartalene. Men i forhold til befolkningsutviklingen er dette lite.
Sannsynlige bidragsytere til utviklingen er for det første at mange barnefamilier stiftes i Oslo, men flytter ut etter hvert. Nedstenging og hjemmekontor fremskyndet trolig planlagt flytting. Dessuten flytter personer i 20-årsalderen ofte. Mange jobber i bransjer hardt rammet av korona. En del av dem vil nok returnere.

Oslo er blitt mer barnevennlig de siste årene, med flere barnehageplasser, idrettsanlegg, lekeplasser, lærere og gratis aktivitetsskole. Mer sykkelveier og tryggere skoleveier gir bedre bomiljø, slik at flere barnefamilier blir boende. Samtidig må staten bidra til å redde arbeidsplasser etter pandemien – ellers blir det økte forskjeller og utflytting.

Einar Wilhelmsen, finansbyråd (MDG)


Nei, ikke alle barn mestrer pandemien

Det er mulig innlegget fra barnelege Trond Markestad om barns psykiske helse under pandemien er godt ment. Men som barnepsykiater ved en stor avdeling som opplever en betydelig økning i antall pasienter og alvorlighet det siste året, er det mildt sagt provoserende å lese et slikt innlegg fra en barnelege. I en grunn analyse bagatelliserer han barns psykiske helseutfordringer.

Markestad fremstiller det som at det er fagfolks bekymring som er skadelig. Alt det vi vet som har betydning for barns psykiske helse og utvikling, er påvirket for mange dette året: Tryggheten i hjemmet, skoletilbud, sosiale relasjoner og aktivitetstilbud. Den monomane sykdomspraten er også skremmende for barn.

Vi voksne kjenner godt slitasjen på oss selv. Men vi har tross alt en annen erfaring og ballast for å møte og tåle en slik midlertidig omveltning i livet. Mange barn klarer seg også bra, men de som har det vanskelig fra før, rammes ofte hardt.

Vold i hjemmet har økt under pandemien. I spesialisthelsetjenesten (BUP) har det over hele landet vært en markant økning i antall pasienter som er henvist og i behandling. Særlig stor har økningen vært for de mest alvorlige tilstandene, depresjon og alvorlig spiseforstyrrelse. Økningen har vært relativt størst for de yngre alderstrinn. Sykeligheten slår inn på et tidligere tidspunkt i ungdommenes liv. Vi er bekymret for at det kan innebære mer langvarige sykdomsforløp.

Frivillige hjelpetelefoner rapporterer om en stor økning i antall henvendelser fra barn. En fersk undersøkelse fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten viser bekymring fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), psykisk helsetjeneste i kommunene, etc.

Når Markestad i sitt innlegg påstår at et innlegg fra 245 barnepsykologers hviler på udokumenterte påstander, må det bero på en manglende vilje til faktisk å lese de mange ulike kildene de viser til.

Det er ganske utrolig at man må krangle om tall i en slik situasjon. Nå trenger man å sikre god helsehjelp på mange nivåer til barn og unge som ser ut til å være relativt sett hardere rammet av pandemien enn den øvrige befolkningen.

Trond Velken, avdelingsoverlege, BUPA, Sykehuset i Vestfold


Det som er skapt av samfunnet, bør også styres av samfunnet

Laksemilliardær Gustav Witzøe har hisset seg voldsomt opp over Rødts forslag til en omfordelende arveskatt. Men arveskatten til Rødt truer hverken verdiskaping eller arbeidsplasser, kun Witzøe-familiens makt og privilegier.

Til grunn for Witzøes argumentasjon ligger en tanke om at man ikke kan sikre verdiskaping, arbeidsplasser og norsk råderett uten kapitaleiere som lar milliardbedrifter gå i arv gjennom generasjoner. Hvorfor det? Det finnes massevis av organisasjoner som skaper store verdier og utretter mye uten at makten er konsentrert hos en kapitaleier på toppen som lar den gå i arv. Idrettsklubber, medlemsorganisasjoner, boligbyggelag og samvirker. Eller partier, for den saks skyld: Tenk så absurd det ville vært om jeg som partileder «eide» Rødt og kunne gi kontrollen over partiet over til barna mine når jeg selv følte for det. Det er en selvfølge at organisasjonen og dens samlede verdier eies i fellesskap og aldri kan gå i arv. Da er det et paradoks at en såpass absurd arvepraksis er hovedregelen for kapitaleiere.

Kanskje vet Witzøe det innerst inne, at den enorme mengden makt og rikdom hans familie sitter på, ikke er helt rimelig? Kanskje vet han i sitt indre at Kjell Inge Røkke hadde et godt poeng tidligere i år, da han uttalte til Dagens Næringsliv at har du tjent mye penger, utover en viss mengde, er det ikke dine lenger. Det er samfunnsskapt. I så fall vet han også at kampen han fører mot Rødts dynastiskatt, ikke handler om å ta vare på verdiskaping og arbeidsplasser, men om å forsvare sitt eget familiedynasti.

At Røkke ikke lever slik han lærer, er en annen sak. Mitt enkle prinsipp er det følgende: Det som er skapt av samfunnet, bør også styres av samfunnet. Det kalles demokrati. Derfor er det en selvfølge at fruktene av Salmars virksomhet også burde deles med samfunnet. Rødt vil hindre at makt og enorme formuer går skattefritt i arv, for vi vet at det ikke er milliardærene som skaper arbeidet, men omvendt: Det er arbeid som skaper milliardærer.

Bjørnar Moxnes, Rødt


Det største problemet er at mange elever ikke lærer nok

I Aftenposten 26. mars skriver Arbeiderpartiets Tuva Moflag at det kun er i Høyres Hus at det er en motsetning mellom leksefri og utvidet skolehverdag og en kunnskapsskole der «alle barn skal nå sitt potensial». Hun unnlater imidlertid å nevne at Aps løfte om kald skolemat og forslaget om leksefri heldagsskole kan koste rundt 10 milliarder kroner. Det vil spise opp kommunenes skolebudsjett i mange år fremover.

Dersom vi skal prioritere 10 milliarder kroner de neste årene i skolen, så må vi starte med spørsmålet: Hva er de største utfordringene i norsk skole i dag? Hva er foreldrenes og elevenes bekymring?

Det er helt legitimt at Moflag mener det største problemet er lekser, og at elevene ikke er lenge nok på skolen. Jeg mener det største problemet er at mange elever ikke lærer nok i de timene de er på skolen, og at for mange barn mister mestringsfølelsen. Det er fortsatt store forskjeller i kvalitet mellom skoler og mellom klasserom. Vi trenger fortsatt flere kvalifiserte lærere med faglig fordypning. Det er det som hindrer et inkluderende skolefellesskap i dag.

Derfor er Høyre krystallklare. De neste årene vil vi fortsette å prioritere flere gode lærere, videreutdanning og ekstra hjelp til elever som sliter med lesing og regning. Og vi skal gi gratis og billigere SFO til familier med lavere inntekt slik at alle kan delta.

De siste årene har vi fått over 4000 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom. Flere enn 40.000 lærere har fått videreutdanning, og flere elever fullfører videregående skole. Det har noe å si hva man prioriterer i skolen. Når Ap avlyser kompetansekravene til lærerne og mener at kommunene skal bruke de store pengene på kald skolemat og kanskje heldagsskole, så er det en klar beskjed om hva som er viktigst for Ap.

Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant (H)


Det er lov å innskrenke religionsfriheten

Frida Berget i Islam Net hevdet i Aftenposten 25. mars at hvis Norge vedtar en lov som begrenser religionsfriheten, vil det være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Her villeder hun leserne.

Artikkel 9, annet avsnitt sier at religionsfriheten kan begrenses ved lov i tre tilfeller: «av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter».

Spørsmålet er om undervisningen i en moské kan komme innenfor disse tre kriteriene. Så vidt jeg forstår, er svaret ja. Islam har en lære som begrenser andres rettigheter og friheter og kan skape utrygghet og uorden.

Koranen sier at muslimene er «det beste folk som er blitt brakt frem for menneskeheten», 3:110. Undervisning om dette går imot prinsippet om likeverd (FN 1948, art. 1) og kan etter EMK art. 9–2 begrenses. Koranen har mange vers som gir kvinnene færre rettigheter enn menn. Slik undervisning kan også begrenses. Jihad – kamp mot vantro – er obligatorisk etter sharia-reglene. Undervisning om dette vil skape utrygghet og uorden i samfunnet og kan derfor begrenses.

Dag T. Elgvin, Svelvik

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Befolkningsvekst
  3. Barn
  4. Pandemier
  5. Arveloven
  6. Skole og utdanning
  7. Religionsfrihet