Barnehagene i Oslo trenger ikke bare flere menn. De trenger flere menn med minoritetsbakgrunn.
Og de bør utdanne seg til ledere.
I fjor høst skrev Aftenposten om toppbyråkrater i embetsverket under overskriften «Staten styres av hvite». Aftenpostens oversikt viste at bare én av 185 toppbyråkrater hadde et ikke-vestlig navn.
Er det representativt for Norge og for en flerkulturell by som Oslo? Det fikk meg til å tenke: Hvem er det barna ser er ledere i sine første år i storsamfunnet, i barnehagen?
I Oslo er det stort mangfold blant barna i barnehagen, men mangfoldet gjenspeiles ikke blant barnehagelærerne. Barnehagesektoren er kvinnedominert.
Barnehagene i Oslo trenger ikke bare flere menn, de trenger flere menn med minoritetsbakgrunn. Og de bør utdanne seg til ledere.
Jeg kom til Norge som flyktning fra Sri Lanka da jeg var liten, og har vokst opp på Tøyen.
Etter å ha jobbet mange år som barnehagelærer i Oslo øst, lurer jeg på: Hvor er mine brødre?
Del av løsningen, ikke problemet
Mediene skaper ofte et negativt inntrykk av menn med minoritetsbakgrunn og av enkelte bydeler i Oslo. Det kan bli en selvoppfyllende profeti, der man gjør det som er forventet, ikke mer.
Jeg vil at folk skal se på mine brødre som en del av løsningen, ikke problemet. De kan være gode, sunne rollemodeller.
Det er verdifullt for alle barn å se mangfold i ledelsen i barnehagen. Det kan bidra til åpne tankesett. Og barna som trenger det mest, kan få større tro på seg selv ved å se at de som tar avgjørelser, kan minne om dem selv.
Forestillingen om den mannlige barnehagelæreren
Mange ser ut til å ønske og forvente at menn som jobber i barnehagen, skal være som tatt ut av en Norrøna-reklame. Den klassiske tureksperten, som kan lære barna alt om norsk natur.
Den villmarken jeg kjenner best, er storbyjungelen.
Jeg kan ikke leve opp til forventningene om å være som en slags Lars Monsen.
Men jeg er god til å jobbe sosialt og emosjonelt med barn, gjøre dem trygge på seg selv og gode mot hverandre, så de klarer seg best mulig.
Forventningen om å velge «ALI»-yrkene
En del unge med minoritetsbakgrunn forventes å velge de prestisjetunge «ALI»-yrkene advokat, lege eller ingeniør. Min erfaring fra minoritetsmiljøene er at hvis datteren eller sønnen først velger en pedagogisk utdanning, er det langt mer akseptert om det er datteren som gjør det.
Hvis menn med minoritetsbakgrunn velger å bli barnehagelærer, kan det bli sett ned på. De må kanskje forsvare valget sitt gjentatte ganger for familien sin og miljøet rundt.
Kompisene mine og boksetreneren min spurte meg hvorfor jeg «gadd å gå på høyskolen for å lære å skifte bleier».
Fremtidens barnehagelærere
For å rekruttere flere menn med minoritetsbakgrunn må det en holdningsendring til, blant minoriteter så vel som i storsamfunnet.
Gjennom forskningsmiljøet REACH får jeg ta del i å jobbe videre med dette temaet. Barnehagesektoren og forskerne kan lære mye av hverandre, og jeg ser frem til en viktig dialog.
I ukene fremover går mange rundt og tenker på utdanningsvalg. Hvem blir fremtidens barnehagelærere? Jeg håper det blir flere menn med minoritetsbakgrunn.
