Debatt

Hva hadde skjedd hvis menn hadde mensen? | Anne Håskoll-Haugen

  • Journalist I Bistandsaktuelt
  • Innleggsforfatteren Er Sosialantropol
Flere doer betyr mindre sykdommer, færre dødsfall og mindre vold mot kvinner. Så hvorfor tar det så lang tid å gjøre noe med? spør innleggsforfatteren.

Det kunne gjort noe viktig for verdens agenda.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Innlegget er først publisert hos Bistandsaktuelt

Hvis menn hadde hatt mensen ville de skrytt av hvor mye de blødde i lunsjen og tamponger ville vært laget med NASA-teknologi. Og 2.5 milliarder flere mennesker ville hatt tilgang til en skikkelig do.

To og en halv milliard mennesker i verden har ikke tilgang på et toalett – ikke en gang til en enkel latrine.

Slik sprer sykdommer seg lettere – blant annet diaré, som tar livet av 700.000 barn hvert eneste år. Mange må også gå langt for å gjøre sitt fornødne.

Verst er det for kvinner:

Veien til do er risikabel ferd, flere undersøkelser fra India viser sammenhengen mellom mangelen på toaletter i nærheten og overfall av kvinner. Bare i staten Biharhevder politisjefenat 400 voldtekter hvert år kunne vært unngått dersom det fantes flere doer.

  • Under innlegget finner du både morsomme og alvorlige saker om kvinneliv i Norge og verden
    Mangelen på doer er ogsåen delav forklaringen på hvorfor millioner av jenter dropper ut av skolen når de kommer i puberteten – for hvordan skal de håndtere menstruasjonen på en hygienisk måte, fri fra guttas blikk, hvis det ikke finnes doer i skolegården?

Mens guttene kan tisse på et tre, har jentene ingen steder å gjøre av seg. To tredeler av verdens 800 millioner analfabeter er kvinner.

Dette er bare noen av mange problemer mangel på sanitær fører med seg (ja, et problem, ikke bare utfordring). Og nå våkner do-forkjempere verden over. Store internasjonale organisasjoner og de fattiges egne grasrotorganisasjoner blir stadig mer synlige – og kreative – når de roper på verdens oppmerksomhet.

Flere doer betyr mindre sykdom, færre dødsfall og mindre vold mot kvinner. Så hvorfor tar det så lang tid å gjøre noe med?

Av alle ting på utviklingsagendaen kan dette umulig være det vanskeligste å få til. Den britiske organisasjonen WaterAid mener kjernen i do-problemet er ren biologi: Hadde menn hatt menstruasjon, hadde alle mennesker stått høyt på verdens agenda.

Har du en mannpong?

En video viser to briter i slips som sladrer ved kopimaskinen i kontorlandskapet:

«Hørt om Nigel fra finans? Jeg var ute med ham på byen i går, han var helt vill, vi forsøkte å roe ham ned, men han hadde mensen, blødde skikkelig mye, mange desiliter, det var umulig å stoppe ham!»

Klipp til herre-fotballkamp:

«Jaaaaa! Laget er på sitt beste akkurat nå, alle gutta har synkronisert syklusene sine, det har endret alt, de er uslåelige! Oh no! Han ligger nede, hva skjedde? Å, se der, han bruker sjansen til å gå av banen for et mannpong— skifte.»

«Hvis det var menn som hadde mensen, ville kanskje tilgang på toaletter, tamponger og bind stått høyere på verdens utviklingsagenda? Mensen ville blitt feiret som et tegn på virilitet, #jegharmensen ville være trend på twitter og menn ville skrytt på kontoret av hvor mye de blødde,» skriver Hanna Wilkinson i etinnlegg på The Guardian 4.februar (forfatters oversettelse).

Wilkinson er ansatt i WaterAid, en organisasjon som jobber for bedre sanitærforhold i fattige områder. Målet med filmene, skriver hun, var å få oppmerksomhet rundt verdens do— mangel:

«Videoene fikk over en million visninger og rundt 115.000 underskrifter ble samlet inn. Vi ville bruke det for å presse på for at bedre sanitærforhold skulle bli vedtatt som ett av FNs nye bærekraftmål.»

I september 2015 ble Bærekraftmålene – hele verdens plan for å utrydde fattigdom –signert av alle FNs medlemsland i New York. Mål nummer seks er «rent vann og gode sanitærforhold».

Og i januar i år fikk verdens do-forkjempere enda mer drahjelp fra FN da generalforsamlingen vedtokat tilgang til toaletter nå skal være en menneskerettighet.

MENNsen

Om verdens sanitærsituasjon hadde vært løst hvis det var menn som hadde mensen, er vanskelig å bevise. Men det er en morsom tanke – som heller ikke er lett å motbevise.

Flere doer betyr mindre sykdommer, færre dødsfall og mindre vold mot kvinner

Den en gang så kjente aktivisten og feministen Gloria Steinem tok for seg tankeeksperimentet i en tekst hun kalte nettoppHvis menn kunne menstruere.Hun skriver:«Hva ville skjedd hvis plutselig, på magisk vis, menn kunne menstruere og kvinner ikke?»

Ifølge Steinem ville mensen vært et nasjonalt politisk anliggende:

  • Mensen ville være en misunnelsesverdig og verdifull egenskap
  • Menn ville skrytt av hvor lenge og hvor mye
  • For å unngå tapt arbeidsinnsats blant de mektige, ville det finnes et nasjonalt mensen— institutt som forsket på magesmerter og kramper (ikke på hjerteinfarkt som menn da ville være hormonelt beskyttet mot).
  • Bind og tamponger ville vært statsfinansiert og delt ut gratis. Det ville også finnes «merkebind» fra de største motehusene; som Muhammad Ali´s Rope a dope -bind
    Steinem mener videre at menn ville brukt mensen som et ledd i kvinneundertrykkingen:
  • Generaler ville bruke mensen som et bevis på at bare menn kan kjempe i krig; du må gi blod for å ta blod!
  • Prester ville si at menn blør hver måned, akkurat som Jesus blødde for våre synder.
  • Rabbiene ville si at kvinner er urene fordi de ikke kvitter seg med urenhetene sine hver måned.
  • Medisinstudier ville være stengt for kvinner fordi de ikke tålte synet av blod
  • Menn ville påstått at lesbiske fryktet mennenes blod, og derfor livet selv
  • Og uten den biologiske gaven det er å kunne måle månens syklus, ville kvinners evner i matematikk, eller å måle noe som helst, bli trukket i tvil.
    Steinem skriver ingenting om tilgang på toaletter, men det er ikke utenkelig at hun ville være enig i at menn ville vært mer interessert i doer hvis det var de som hadde mensen.

Og forresten: MENNsen? Hva er det et utrykk for? Jeg foreslår kvinnsen og krav om nasjonalt kvinnsen-institutt som parole i årets 8.mars-tog.

Twitter: @annehhaugen

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Leste du om hvordan svenskene har opplevd en «menstruell revolusjon»?

Og her hjemme oppstod det

Les også

mensopprør mot reklamekampanje

: Det heter ikke jordbæruka. Det heter ikke tante Rød. Det heter mensen.

Illustrasjonen er laget av Jenny Jordahl.

Flere engasjerende innlegg?

Les også

  1. Dette er hva lesbiske i Oslo møter i 2016. Av Marte Haarberg - jente som liker jenter

  2. Dumme meg - som trodde Suffragette-filmen var viktig. Av Madeleine Schultz, frilansjournalist

  3. Det går an å rasjonalisere bort kvinners opplevelser av seksuell utrygghet. Men det er ikke rasjonelt av den grunn. Av Nils August Andresen, redaktør i Minerva

  4. «Da hun nektet å ta abort, ble hun dyttet ned husets trapper» Av Mala Wang-Naveen, kommentator i Aftenposten

Relevante nyhetssaker:

Les mer om

  1. Debatt
  2. Likestilling
  3. Kvinner