Debatt

Velferdsfellen

I forrige uke møtte jeg mine kolleger fra europeisk næringsliv i Brussel. Det ble en kraftig påminnelse om hvor økonomisk privilegerte vi er i Norge.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Krisen i europa er alvorlig. I Spania går annenhver 25-åring uten jobb, euroen vakler og en rekke land ser ikke ut til å komme seg ut av krisen, skriver Kristin Skogen Lund. FOTO: ANDREA COMAS/REUTERS/SCANPIX ANDREA COMAS

Kristin Skogen Lund Roald Berit

Krisen er alvorlig i Europa. I Spania går annenhver 25-åring uten jobb, euroen vakler og en rekke land ser ikke ut til å komme seg ut av krisen. Det store spørsmålet er hvordan dette påvirker oss. Lever den norske velferdsmodellen på lånt tid? Må vi i Norge justere kursen for å unngå den samme velferdsfellen?Land etter land i Europa tvinges til drastiske omlegginger av velferdssystemet. I Storbritannia skal trygdesystemet og skattesystemet reformeres slik at det alltid lønner seg å arbeide. Tyskland har gjennomført liberalisering av arbeidsmarkedet og stiller strengere krav til ledige. På tross av store demonstrasjoner og motvilje fra fagbevegelsen, gjennomfører land som Hellas og Frankrike innstramminger i pensjonsordninger og sosiale ytelser.

Solid vekst

I Norge er vi kommet oss gjennom finanskrisen uten like alvorlige konsekvenser som i mange andre land. Vi har gode velferdsordninger, og samtidig har vi solid vekst. Norsk arbeidsliv er produktivt, effektivt og konkurransedyktig. Det gir høy verdiskaping og rom for gode velferdsordninger. Norge er også et ganske homogent og fellesskapsorientert samfunn: Regjering, opposisjon og arbeidslivets parter skaper felles kraft. Samfunn som tuftes på fellesskap er mer robuste.

Utfordringen nå er å navigere i tide; vi styrer nemlig mot tre bølger som kan bli tøffe:

*** Eldrebølgen – med økte behov for ressurser til pensjoner og til pleie og omsorg**

*** Trygdebølgen – hvor en stadig større del av befolkningen er utenfor arbeidslivet og**

*** Migrasjonsbølgen – som kan skape press mot velferdsordningene dersom ikke flere innvandrere kommer i jobb.**

I tillegg har vi en høy, effektiv minstelønn. En halv million kroner i året må en bedriftsleder regne med for å ha en person i jobb et år. Da skal man være en ganske kompetent medarbeider for å være lønnsom for bedriften. Dermed ender vi opp med at ganske mange skyves eller trekkes ut av et krevende, men effektivt arbeidsliv og over i et passiviserende trygdesystem. Dette er sterke drivkrefter – det er derfor vi ikke har klart å snu strømmen ut av arbeidslivet tross bred politisk vilje og en rekke med tiltak de siste par tiår.

I dag er nesten 20 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder på ulike trygdeordninger. Tallet er økende. Den ene grunnen er at antallet eldre arbeidstagere øker. Den andre er en urovekkende økning i antall uføre blant yngre. I løpet av de siste 15 årene er nesten dobbelt så mange blant de yngste blitt uføretrygdet.

Velferdsordningene vi har i dag lar seg ikke finansiere i fremtiden. Strategien kan ikke være å sitte stille. Vi har økonomisk handlingsrom nå, men om noen år vil det snu i takt med økte velferdsoppgaver og lavere oljeinntekter.

Felles løft

Gjennom bredt samarbeid rundt pensjonsreformen har Norge tatt et viktig og riktig grep i forhold til eldrebølgen. Jeg tror vi må ta flere slike felles løft. En viktig utfordring er å hjelpe ungdom til å få fotfeste i arbeidslivet, særlig gjelder dette de som faller ut av videregående skole. Disse har fem ganger større risiko for å havne i trygdesystemet. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) har varslet en kraftig opptrapping av innsatsen for å motvirke frafallet i videregående skole. Det er en viktig satsning. Men for mange kan arbeidslivet være en bedre egnet læringsarena enn utdanningssystemet.

Gjennom lærlingordningen tar mange bedrifter ansvar for å gjøre ungdom til arbeidstagere. Og prøveordningen med praksisbrev gir ungdommer praktisk opplæring i bedrifter på toårskontrakter, samtidig som de er på skolen i kortere tid. Dette testes nå ut med gode resultater, og bør utvides til å gjelde hele landet og flere aldersgrupper.

Lærlingordningen og praksisbrev er gode eksempel på at bedriftene tar ansvar for å lære opp ungdom til et yrke. Det gir en kortsiktig kostnad, men langsiktig gevinst både for bedrift og samfunn.

Stå i arbeid

Det må også lønne seg å stå i arbeid. Trygdesystemet må reformeres for å sikre det. I dag er 50 prosent uføretrygdet når de går ut av arbeidslivet, noe som ikke er en holdbar situasjon. Alle elementene i trygdesystemet må sees i sammenheng. I dag rettes mye oppmerksomhet mot systemer som skal ivareta inntektssikring for den enkelte.

Etter min mening bør det være større fokus på å sikre at arbeidstagerne blir stående i arbeid. Samtidig må vi bruke skattesystemet for å belønne arbeidsinnsats, særlig for lavtlønnede.

Kompetanseheving

La meg avslutte med et eksempel fra den bedriften jeg jobber i. Telenors Open Mind-program er et toårig program som gir funksjonshindrede muligheten til å jobbe seg inn i arbeidslivet gjennom kompetanseheving og arbeidstrening. 75 prosent av dem som har deltatt i programmet har fått fast arbeid i reell konkurranse etter prøveperioden, og har gått fra å være trygdemottagere til å bli skatteytere. Dermed blir både deltagerne i programmet, arbeidsgiverne og samfunnet vinnere.

Telenors erfaringer fra Open Mind-programmet har vært så positive at vi har brukt vår erfaring fra dette programmet til å etablere Telenor Open Mind Integration. Formålet med dette programmet er å knytte til seg arbeidsledige innvandrere fra land utenfor Europa, og gi dem opplæring og bistand til jobbsøking.

Funksjonshindrede og innvandrere er to veldig ulike grupper, men de har det til felles at begge gruppene ofte har vanskeligheter med å få innpass i arbeidslivet. Mange bedrifter har fortsatt til gode å oppdage denne store kilden til talent.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Lønnsoppgjøret: Flere syke kan beholde AFP

  2. NORGE

    – Vi er ikke flinke nok til å utnytte potensialet utviklingshemmede har

  3. KOMMENTAR

    Det går trått med Erna Solbergs store prosjekt

  4. KOMMENTAR

    Kristin Skogen Lund får så ørene flagrer. Men hun er ikke alene

  5. KULTUR

    Mímir Kristjánsson: – Hele systemet er lagt opp slik at de trygdede må stå med lua i hånda

  6. ØKONOMI

    NHO-sjefen: Høyt lønnsnivå gjør oss bedre forberedt på fremtidens utfordringer.