Debatt

Folk med master blir oversett i valgkampen

  • Kari Sollien
    leder i Akademikerne
Valgkampen er i gang, og det foregår en intens jakt på de «vanlige folkene». Men så er sannheten at høyt utdannede begynner å bli ganske vanlige, skriver Kari Sollien.

Høyt utdannede er den raskest voksende velgergruppen, men få partier vil ta i dem med ildtang.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nå er det vanlige folks tur, slår Arbeiderpartiet fast i sin valgkampstrategi og skisserer opp fem typer kjernevelgere. Blant dem er dagligvareansatte Tone (59) og elektrikeren Bjørn (47). Felles for målgruppetypene er at ingen har utdanning over tre år. I Aps bok er hverken lektorer, veterinærer eller samfunnsvitere vanlige folk.

Valgkampen er i gang, og det foregår en intens jakt på de «vanlige folkene». For Arbeiderpartiet og Senterpartiet betyr det folk bosatt utenfor de store byene og med lavere eller ingen utdannelse. Med Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i spissen kappes partiene om å blankpusse sin folkelige sjarm.

Når man hører dem snakke, kan man stå i fare for å tro det automatisk følger en Tesla og hytte på Hafjell med en mastergrad. Vedum snakker om elite på inn- og utpust, Frp er for folk flest, og Støre har altså utdefinert alle med mer enn tre års utdanning fra målgruppen.

Høyere utdanning er ikke kun for eliten

Men så er sannheten at høyt utdannede begynner å bli ganske vanlige. Blant dem mellom 30 og 40 år har halvparten høyere utdanning. I befolkningen sett under ett er tallet én tredjedel. Dette er en villet utvikling, og det er tatt store grep nettopp for å sørge for at høyere utdanning ikke skal være forbeholdt en elite i dette landet.

Arbeiderpartiet har nå med sin strategi eksplisitt meldt seg ut av kampen om stemmene til den raskest voksende velgergruppen.

Hvis det var valg i morgen, ville Arbeiderpartiet fått 20 prosent av stemmene blant høyt utdannede, ifølge ny måling fra Respons Analyse. Høyt utdannede er med andre ord en viktig del av partiets velgergruppe – men kan ikke tas for gitt.

Høyre ville på sin side fått 25 prosent oppslutning i denne gruppen.

På tredjeplass kommer SV med 14,3 prosent. Også Venstre og MDG har en høyere oppslutning blant akademikere enn andre. Motsatt ser vi for Senterpartiet, Frp og KrF. Ser man på velgerne under 35, får MDG, SV og Venstre totalt 48 prosent av stemmene fra høyere utdannede.

Musestille om viktige saker

Det er politisk enighet om at Norge må satse på kunnskap i årene fremover. Vi trenger kompetanse for å gjennomføre det grønne skiftet, for å håndtere turbodigitaliseringen og for å skape nye arbeidsplasser. Men i valgkampen er det foreløpig musestille om klima og kunnskap.

Spør man høyt utdannede velgere, er dette derimot blant de viktigste sakene: 45 prosent i undersøkelsen svarer at klima og miljø er en viktig sak når de velger parti. Etter dette følger velferdspolitikk, med 30 prosent. Som nummer tre følger skole- og utdanningspolitikk med 28 prosent.

I kampen om regjeringsmakten er partiene for eksempel nesten fraværende om studentenes situasjon.

Koronakrisen har for alvor vist oss at studiestøtten, som er på rundt 10.000 kroner i måneden, ikke er til å leve av. Ap har programfestet at den skal økes, men Støre legger ikke akkurat bredsiden til om studentøkonomi. Det gir ham ikke stemmene han trenger i denne valgkampen, men de er definitivt viktige, fremtidige velgere.

Kan straffe seg til høsten

En annen underkommunisert sak er den høye midlertidigheten i akademia.

En mangel på faste jobber som skremmer unge forskere bort fra yrket, og som definitivt vil ramme Norges evne til å fremskaffe ny kunnskap. Midlertidigheten i akademia er på 13,2 prosent, mot 8,4 prosent i resten av arbeidslivet. Det burde få stor oppmerksomhet.

Fremover vil kampen om vanlige folk spisse seg til. Og så gjenstår det å se i september om det vil straffe seg å overse den stadige voksende gruppen av folk med master.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Hvilket parti kan passe for deg?

  2. «Lefse er ikke noe du spiser» og andre råd og vink til aspirerende stortingspolitikere

Les mer om

  1. Stortingsvalget 2021