Debatt

Kort sagt, søndag 25. april

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Matpriser. Gamle veier. Knut Hamsun. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Misvisende om prisutvikling

Prisene på mat og drikke øker, og dagligvareaktørene skor seg på koronapandemien, hevdes det i Aftenposten 9. april. Sannheten er at matprisene holder konsumprisindeksen nede.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer har gått ned med 0,3 prosent i perioden fra mars 2020 til mars 2021. I den samme perioden har prisene på varer og tjenester generelt (konsumprisindeksen) økt med 3,1 prosent.

I den samme perioden har en rekke kostnader økt. Våren 2020 varslet leverandørene om økte priser på grunn av lavere kronekurs og økte kostnader knyttet til stengte grenser og færre sesongarbeidere i landbruket. I mai 2020 advarte eksempelvis Orkla-sjef Jaan Ivar Semlitsch om at dette er kostnader kundene måtte betale for (mai 2020). I samme periode har også handelen sett økte kostnader gjennom koronatiltak som krever høyere bemanning – som omfattende hygienetiltak og verter som sørger for at ikke for mange er i butikken samtidig.

Riktignok preges matprisene av at en rekke avgifter på typiske grensehandelsvarer ble satt ned fra årsskiftet 2021. Likevel har altså matprisene gått ned i hele koronaperioden. I perioden 2010 til 2020 har den gjennomsnittlige årlige veksten for varer og tjenester generelt vært 2 prosent. I samme periode har den årlige prisveksten for mat og alkoholfrie drikkevarer kun vært 1,6 prosent.

Det er ingen tvil om at konkurransen i dagligvarehandelen er knallhard og bidrar til å holde prisene nede. Koronaperioden er intet unntak.

Ingvill Størksen, bransjedirektør, Virke dagligvare/dagligvarehandel


Bevar de siste naturlige, gamle veiene i Oslo-området

I Sørkedalen, Maridalen, langs gamle Mosseveien og på Svartskog finnes noen nydelige veier som jeg sykler og trener på hele tiden. De følger naturlig terrenget og snor seg vakkert gjennom naturen.

Enkelte ganger er det mye biltrafikk og mange syklister og rulleskiløpere der. De sistnevnte tar ofte veldig mye plass, men de er heller kanskje ikke en naturlig bruker av trafikkerte veier.

De få milene med naturlig vakre veistrekninger det er tale om her, må man ikke finne på å ødelegge med utvidelser. Bilene taper bare noen minutter hvis farten settes ned til 30 kilometer i timen. Når syklister og andre tar hensyn, går det fint an å ferdes sikkert på disse veiene. Toppidrettsutøvere behøver ikke alltid å prioriteres først.

Erik Ranheim, Kolbotn


Litterære sjelsevner

Professor Ståle Dingstad har skrevet en bok som devaluerer Knut Hamsuns forfatterskap ut fra Hamsuns tvilsomme politiske ståsted. I et innlegg i Aftenposten 21. april trekker Dingstad frem psykiatrien og diagnosen varig svekkede sjelsevner som argument for at Hamsun ikke bare var rasist og antisemitt, men også «gal».

Begrepet varig svekkede sjelsevner er ikke en diagnose, slik Dingstad hevder, men en juridisk konstruksjon frakoblet medisinvitenskapen. Begrepet kom inn i norsk jus fra et russisk straffelovsforslag på 1880-tallet. Det var en hjemmel for å bruke sikringsmidler og tvangstiltak mot kriminelle residivister (tilbakefallsforbrytere) – i praksis kasus med hjerneskade etter for ivrig inntak av rusmidler. Svekkede sjelsevner ga ikke straffrihet. Det var heller ikke nødvendigvis en permanent og livsvarig svekkelse, men kunne være noe av rent forbigående art.

Krigsoppgjørets bruk av psykiatri er en skamplett både på norsk rettsvesen og norsk psykiatri. Å henvise Hamsun til psykiatrisk klinikk var som å legge en stradivarius i hendene på en ape, skrev forfatteren Thorkild Hansen. Hamsun var ikke en tilfeldig løsemiddelskadet kriminell, men en begavet og rikt utrustet personlighet som ikke lot seg rubrisere i psykiatriens enkle tester. Når man nå bruker konklusjonen om Hamsuns sjelsevner for å forstå hans litteratur, er det vitenskapelig meget tvilsomt. Og ikke minst mangel på historisk tilnærming.

Hamsun kvitterte psykiatrien med boken På gjengrodde stier. For de aller fleste var det svar nok på «diagnosen».

Bernt Gran, jurist og historiker


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Matpriser
  3. Knut Hamsun