Debatt

Smitte blant pakistanere: Jeg stusser over resultatet i Folkehelseinstituttets rapport

  • Magne Aldrin
    Magne Aldrin
    Statistiker og forskningsleder, Norsk Regnesentral
Forskjellene i smitte mellom etnisk norske og utenlandsfødte kan være mindre enn det som fremkommer i FHIs rapport, skriver Magne Aldrin.

Jeg fant særlig to ting som kunne vært gjort annerledes.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Therese Sollien hadde en kommentar i Aftenposten 21. april med tittelen «Ni ganger så høy smitte blant pakistanere. Hvorfor?» Utgangspunktet er en analyse foretatt av Folkehelseinstituttet (FHI) hvor de har studert forekomst av koronasmitte hos alle personer bosatt i Norge og relatert dette til fødeland.

FHI har videre korrigert for en rekke faktorer som kjønn, alder, kommune, yrke og trangboddhet. Ifølge FHIs rapport reduseres overrepresentasjon for personer født i Pakistan fra ni ganger til sju ganger (figur 20 a i FHIs rapport) når de korrigerer for disse faktorene. FHI har gjort et stort arbeid her, men jeg stusser over resultatet. Hvorfor endres ikke overrepresentasjonen mer når FHI korrigerer for alle disse faktorene?

Etter å ha lest rapporten fant jeg særlig to ting som kunne vært gjort annerledes, og som jeg er ganske sikker på ville gitt andre resultater.

Definisjon av trangboddhet

For det første tas det ikke hensyn til hvor mange som bor i den enkelte husstand. Det er rimelig å anta at sannsynligheten for å få smitte inn i en husstand øker jevnt med antall medlemmer i husstanden. Og om først ett husstandsmedlem er smittet, vil trolig flere bli det, for vi vet at halvparten av all sporet smitte har skjedd i hjemmet.

FHI har derimot brukt SSBs definisjon av trangboddhet, hvor både en enslig person på en 20 kvadratmeters ettromsleilighet og en familie på fem i en fireroms leilighet på 80 kvadrat begge er kategorisert som trangbodde. Jeg vil påstå at smitterisikoen er klart størst for familien.

Hvilken statistisk modell passer best?

Mitt andre poeng er mer teknisk, men trolig vel så viktig. Det er relatert til hvilken statistisk modell som passer best til slike data. FHI har modellert sannsynlighet for smitte som en sum av ulike faktorer. Det vil si at sannsynlighet for smitte i en gitt kommune er sannsynlighet for en nordmann + et tillegg hvis det er en pakistaner + andre faktorer. Dette kalles en additiv modell.

Tillegget for å være født i Pakistan er drøye 6 prosent (figur 20a i FHIs rapport). Dette tillegget er det samme uansett hvor pakistaneren bor. Det vi si at om smittesannsynlighet for en nordmann på Stovner i Oslo er 6 prosent, er det for en pakistaner 6 prosent + 6 prosent = 12 prosent, altså det dobbelte.

Men det vil også si at om smittesannsynlighet for en nordmann i Sør-Varanger er 0,3 prosent, så er det for en pakistaner være 0,3 prosent + 6 prosent = 6,3 prosent, en overrepresentasjon med en faktor 21. Det virker helt urimelig.

For å bli smittet må det være smitte til stede, for å si det enkelt. En multiplikativ modell der de ulike faktorene ganges med hverandre, vil gi en mye bedre beskrivelse av den reelle risikoen. For eksempel kan det være at en pakistaner har doblet risiko av én eller annen grunn, det vil si 0,6 prosent i Sør-Varanger og 12 prosent på Stovner.

For å konkludere: Jeg sier ikke at det ikke kan være forskjeller i smitte mellom etnisk norske og utenlandsfødte etter å ha korrigert for ulike faktorer, men disse forskjellene er mindre enn det som fremkommer i FHIs rapport.

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Ni ganger så høy smitte blant pakistanere. Hvorfor?

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Smittevern
  4. Folkehelseinstituttet