Vi naturvandrere risikerer konstant å bli blendet
Lys i pannen er nå like vanlig som tursko på bena.
Lys i pannen er nå like vanlig som tursko på bena. Månelys og skumring må vike for disse hodelyktene som lyser opp marka til et blinkende juletre. Når blåtimen begynner, snakker man ikke om magi, stemning og nattsyn lenger. Nå er det lumen, rekkevidde og batterikapasitet som gjelder.
Reklamer for hodelykter gir inntrykk av at det før var umulig å se noe etter mørkets frembrudd. Det stemmer ikke. Vi har alle nattsyn, og spesielt om vinteren når det er klart og snø, er det fin sikt etter at solen er gått ned.
Pulsjegere vs. nattevandrere
Jeg skjønner at vi som er ute for turens del, og de som skal ha en perfekt treningsøkt, har forskjellige behov, men det må være plass til både pulsjagerne og naturvandrerne.
Inflasjonen i hodelyktbruken når et uforståelig nivå når de også brukes i opplyste lysløyper.
Det bør være regler for å unngå å blende andre. Ikke se rett på dem som ikke matcher med egen lyskaster.
Må kunne dimmes
Det er kjipt gang på gang å bli blendet. Øyet venner seg til mørket, og pupillene åpner seg og tar inn det rundt. Men når øyet blir utsatt for lys, vil nattsynet svekkes. På populære turstier risikerer man derfor konstant å bli blendet.
Den Norske Turistforening (DNT) skriver at hodelyset må kunne dimmes slik at det ikke blender eller irriterer andre som ikke har på lykt. Den setningen må lyse opp og blinke sterkt og klart.
