Debatt

Hva er god universitetsledelse?

  • Einar Uggerud, professor, UiO
  • Jan Helge Solbakk
    professor, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo
  • Johan Frederik Storm, professor, UiO
  • Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap, UiO
  • Arne Johan Vetlesen, professor, UiO
Påstanden om at de beste universitetene har ansatt rektor, mangler et vesentlig forbehold. De universitetene man sannsynligvis har i tankene, er rike, selveide private stiftelser. Dette er noe helt annet enn det vi har i Norge, skriver artikkelforfatterne.

UiOs uavhengighet og interesser overfor en styringsvillig stat ivaretas best av en valgt rektor.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi takker for svarene på vårt innlegg 19. mai fra Kristin Vinje og statssekretær Bjørn Haugstad (26. og 27. mai).

Vi er enige i at demokratiet fungerer for dårlig ved UiO. Men dette må bøtes på ved å styrke demokratiet, ikke svekke det.

Når Vinje spør om vi er «sikre på at den beste kandidaten blir valgt» med dagens system, er svaret: Nei, dagens system er mangelfullt. Mer må gjøres for sikre at den beste blir valgt. Så hvorfor ikke først finne og «kvalitetssikre» gode kandidater som styret ville ha gjort før de utpeker rektor, i tillegg til frie kandidater, og så la velgerne avgjøre ved valg?

Modell for fremtiden?

Haugstad hevder at ansatt rektor er en ledelsesmodell som er bedre egnet for å ruste oss for fremtiden. Dette har ulike regjeringer gjentatt siden professoropprøret sommeren 2003 (mot daværende forslag til ny universitets- og høgskolelov).

Men tilhengerne av ansatt rektor og ekstern styreleder har fortsatt ikke gitt noen overbevisende begrunnelse for en slik modell. Troen på at dette er best egnet for å møte fremtidens utfordringer er fortsatt en spådom uten entydig støtte i historiske erfaringer.

I §1-5 i Universitets- og høyskoleloven står det at institusjonene skal fremme og verne akademisk frihet. Den styringsordning vi til nå har hatt har vist seg i stand til å ivareta denne forpliktelsen på en god måte, mens studier utført av bl.a. Terrence Karran ved University of Lincoln, UK, tyder på at det motsatte er tilfelle ved den ledelsesmodell Haugstad foretrekker.

For øvrig sier ikke Haugstad noe om det som er et hovedpoeng for oss: Universitetet som samfunnets organ for kritisk tenkning og korrektiv, som må stå fritt til å kunne tale stats- og pengemakt midt imot når kunnskap misbrukes til politiske og kommersielle formål.

Noe annet enn bedriftsledelse

Styreformene som her diskuteres benyttes ved gode universiteter rundt i verden. Men påstanden om at de beste universitetene har ansatt rektor, mangler et vesentlig forbehold. De universitetene man sannsynligvis har i tankene, er rike, selveide private stiftelser. I tillegg krever slike universiteter høye skolepenger fra studentene.

Dette er noe helt annet enn det vi har i Norge, der høyere utdannelse skal være gratis, og der staten utøver styring gjennom lover, regler og incentivbaserte bevilgninger, og politisk påtrykk gjennom dialogmøter og andre kanaler.

Vi mener at UiOs uavhengighet og interesser overfor en styringsvillig stat best ivaretas av en valgt rektor som er forpliktet av vitenskapenes verdier, har full lojalitet til sine ansatte og studenter, og som ser på universitetsledelse som noe annet og mer enn bedriftsledelse.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Mer om denne debatten? Her er noen forslag:

  • Hilde Haugsgjerd: Med frykten som våpen i akademia
  • Ole Petter Ottersen: Universitetets akademiske frihet går foran alt

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Universitet