Debatt

Kort sagt, torsdag 22. oktober

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

EUs fjerde jernbanepakke og EØS-avtalen. Skulpturen av Kirsten Flagstad. Ullevål sykehus. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vårt jernbaneforslag utnytter handlingsrommet i EØS-avtalen

Jan R. Steinholt i Nei til EU kritiserer regjeringen for å undergrave EØS-avtalen ved innlemmelse av EUs fjerde jernbanepakke (Aftenposten, 19. oktober).

EØS-avtalen bygger på en to-pilarstruktur som går ut på at Efta-landene Norge, Island og Lichtenstein skal ha sitt eget kontrollsystem gjennom Eftas overvåkingsorgan i Brussel og Efta-domstolen i Luxembourg. Dette klare utgangspunktet gjelder også i saker der det er snakk om Efta-statenes deltagelse i EU-byråer. EØS-avtalen åpner imidlertid for at to-pilarstrukturen kan fravikes i særskilte tilfeller, etter en konkret vurdering.

Etter en omfattende vurdering ble det besluttet å fravike to-pilarstrukturen når det gjelder vår deltagelse i EUs jernbanebyrå ERA. Det er sterke praktiske og faglige årsaker til at ERA får anledning til å gi felleseuropeiske tillatelser.

En en-pilarløsning vil gjøre saksbehandlingen mindre tidkrevende og kostbar også for norske aktører, og det er positivt at prosessene forenkles i én enkelt fremgangsmåte. Aktørene trenger da bare én tillatelse fra ERA, mens Statens jernbanetilsyn vurderer forholdet til norske regler. Dette balanserer behovet for nasjonal involvering og effektive prosesser med solid faglig og sikkerhetsmessig forankring på en god måte.

Avgjørelsene som treffes av ERA, skjer normalt innenfor et detaljert EØS-rettslig regelverk. Dersom det i EU fremsettes forslag til endringer i dette regelverket, vil norske myndigheter vurdere dette i tråd med de etablerte ordningene etter EØS-avtalen.

Det er i dag ikke noe Efta-organ som har den samme tekniske og sikkerhetsfaglige kompetansen som Statens jernbanetilsyn og ERA besitter. Videre er det ingen god løsning å utvikle et eget jernbanebyrå kun for EØS/Efta-statene i EØS, da det i praksis kun er Norge som har jernbane. På dette svært tekniske området vil det heller ikke være rasjonelt å utvikle Esa til å bli et byrå med tilsvarende kompetanse som ERA.

Vi mener derfor at den beste løsningen er å innlemme fjerde jernbanepakke i EØS med en en-pilarløsning. Dette kan sammenlignes med det som gjelder på flysikkerhetsområdet, der man har tildelt myndighet til et byrå som treffer beslutninger med direkte virkning for Norge.

Investeringsnivået i jernbanesektoren er rekordhøyt. Når vi snart skal kjøpe flere titalls nye lokaltog og fjerntog, vil fjerde jernbanepakke bidra til at disse prosessene blir mer forutsigbare og effektive. Samtidig ivaretas sikkerheten på norske jernbaner. Dette faller merkelig nok mange tungt for brystet.

Knut Arild Hareide, samferdselsminister (KrF)


Ikke helt på skinner

«Regjeringen undergraver EØS-avtalens dobbeltspor», skriver Jan R. Steinholt fra Nei til EU i Aftenposten 19. oktober. Debattinnlegget med den morsomme dobbeltkommuniserende tittelen sier mye om dobbeltheten i EØS-avtalen som Norge har med EU, men lite om behovet for god kommunikasjon i de enkelte landene og på tvers av landegrensene i Europa.

Motstanderne av at Norge skal slutte seg til EUs fjerde jernbanepakke er mer opptatt av hva denne betyr for avgivelse av nasjonalstatlig suverenitet her til lands, enn at vi kan få bygget ut et rasjonelt og funksjonelt jernbanenett på tvers av landegrensene i Europa.

Våre nasjonale transportplaner, ikke minst på jernbaneområdet, er overmodne for avnasjonalisering. De bør erstattes av en felles grenseoverskridende transportpolitikk i hele EØS-området med effektivitet og bærekraft i sentrum for utviklingen, ikke særegne nasjonalstatlige reguleringer som hindrer dette.

Jan Erik Grindheim, Universitetet i Sørøst-Norge og Civita

Kirsten Flagstad på vippen

Skulpturen av vår store operastjerne, «århundrets stemme», Kirsten Flagstad, er nå flyttet fra plassen foran Operaen til kaien bortenfor broen over til Operaen. Ikke nok med at vår diva assoluta må stå og vippe på et plankelignende underlag, men hun føyer seg heller ikke inn i Operaens sfære. Skulpturen er ikke «i dialog» med bygget, som kunne vært frontet som «the Kirsten Flagstad Opera House».

Den tidligere plasseringen var også meningsløs. Med en liten vridning av kunstverket kunne hun da ha ønsket oss velkommen i Operaen i stedet for å stirre meningsløst ut over Oslofjorden. Nå var det nære på at flyttingen kunne ha gitt en posisjon med mening, hvis skulpturen hadde fått plass på den tomme kvadratiske betonghellen nær inngangen til broen. Da hadde Joseph Grimelands skulptur omsider fått mening.

Per Tofte, skuespiller


Bevar Ullevål sykehus!

Det er skrekkelig det de prøver å gjøre nå. Helse sør-øst vil selge gode, funksjonelle bygninger (på Ullevål) til boliger for de rike og rive et unikt psykiatrisk sykehus med hester og vakre uteområder (på Gaustad). Dette for å få (dårlig) plass til et nytt rikshospital som skal bygges mens det «gamle» er i drift. Det nye vil bare ha én adkomstvei, blir et «smittetårn» og gir et mye dårligere tilbud for befolkningen. Ullevål har plass mellom bygningene til nybygg. Bygninger som ikke lenger er hensiktsmessige, kan rives og erstattes uten å rasere området. Hjelp! Bevar Ullevål og Gaustad!

Hilde Rognlien Johansen, Bekkestua


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. EØS
  3. Operaen
  4. Sykehus

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 16. november