Debatt

Kort sagt, fredag 16. oktober

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Abort. Atomvåpen. Lekser. Endringer i videregående skole. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Derfor er 18-ukersgrensen bakstreversk

Vilde Marie Ystmark (V) reagerer på at jeg kaller en utvidelse av abortloven for bakstreversk. Det er en konflikt mellom selvbestemmelsen og fosterets rettsvern. Hun synliggjør at konflikten ikke tas på alvor.

Abort sees på som en del av kvinnefrigjøringen. Men debatten handler ikke bare om selvbestemmelse. Det er et paradoks at mange gravide omtaler fosteret som et barn tidlig i svangerskapet, samtidig som enkelte ønsker å svekke verdien til det samme barnet.

Jeg etterlyser en debatt om fosterets verdi. Ystmark mener problemet er at kvinner må møte i nemnd, men hun løser ikke sitt eget dilemma ved å flytte grensen. Hvorfor er det bakstreversk at kvinner må møte i nemnd i uke 18, men ikke uken etter?

Det er påfallende at Ystmark ikke nevner barnets rettsvern. Hun erkjenner ikke det åpenbare problemet: ved å utvide ens rettighet vil det gå på bekostning av den andres.

Kristin Rudstaden, informasjonsansvarlig, Menneskeverd


Realisme og atomvåpen

Kva er eigentleg realistisk atomvåpenpolitikk? Vil trugslar om bruk av masseøydeleggingsvåpen på våre vegne auke tryggleiken vår?

I Aftenposten 12. oktober åtvarar Målfrid Braut-Hegghammer mot norsk tilslutning til FN-traktaten som forbyr atomvåpen. «Vi kan arbeide for nedrusting og samtidig ta omsyn til sikkerheitspolitiske realitetar», skriv ho.

Det er nettopp sikkerheitspolitiske realitetar som nyleg fekk seks tidlegare norske ministrar til å gå ut med støtte til atomvåpenforbodet. Når Norge ber USA om beskyttelse gjennom kjernefysisk avskrekking, bidrar me til å auke risiko og gjere nedrusting vanskelegare.

Braut-Hegghammer hevdar at om Norge signerer forbodstraktaten, vil me «ikkje kunne delta fullt i Natos felles forsvar». Ja, Norge vil då ikkje kunne vere med å førebu og utkjempe atomkrig. Men me vil kunne delta fullt ut i alt som ikkje involverer dette masseøydeleggingsvåpenet.

Det er naivt å tru at atomvåpen kan avskaffast utan å legge press på atomvåpenstatane. Norge må ta avstand frå kjernefysisk avskrekking og slutte seg til FN-traktaten som forbyr atomvåpen.

Anja Lillegraven, dagleg leder, Norske legar mot atomvåpen, Henriette Killi Westhrin, generalsekretær, Norsk Folkehjelp


Ja til lekser som motiverer

Takk til lærer og forfatter Marit Øgar Aasbrenn som 14. oktober følger opp debatten om lekser.

Øving er viktig, men organisering av øvingsarbeidet må tilpasses den tiden vi lever i og de levekårene vi har i byen vår. Alle skoler må bli bevisst på hva slags typer lekser som hemmer og fremmer motivasjon og læring hos ulike elever. De må ha klart for seg hvorfor og på hvilken måte øvingsarbeidet gis, slik at de virker etter formålet, ikke motsatt. Forskningen på dette gir oss ingen grunner til å fortsette som før, tvert imot.

For øvrig har Aasbrenn rett i at min fremstilling av forholdene i skolen på 50- og 60-tallet ikke ble helt presis, da praktisering på landsbygda og i byene var ulik på denne tiden.

Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og kunnskap (SV)


Tre av fem elever er ikke klare for studiene

Stella Ramborg (19) skriver i Si ;D at de på videregående jaget kompetansemål uten at det har hjulpet henne da hun ble student.

På universitetet er det forventet at hun skal kunne lese og virkelig forstå lengre tekster, skrive om dem og diskutere med andre. Det var ikke Ramborg forberedt på.

Dessverre er ikke Ramborg alene. Studiebarometeret fra 2018 viser at hele tre av fem svarer at de ikke var godt forberedt på de akademiske kravene de møtte i høyere utdanning.

Det er bra at læreplanene har ambisiøse mål for hva elevene skal lære, men det blir feil når kompetansemålene blir for mange og det mangler tid til fordypning og kritisk tenkning.

Derfor gjør regjeringen to viktige endringer i videregående opplæring. For det første har vi lagt frem nye læreplaner, som skal innføres trinnvis fra skoleåret 2020. Her vektlegges nettopp det Ramborg etterspør:

  • Kritisk tenkning og dybdelæring
  • Akademisk skriving for dem som skal studere videre

For det andre jobber vi nå med en reform i videregående som skal få flere til å fullføre. Elevene skal få mer tid til fordypning og valgfrihet til å følge egne interesser, og da må innholdet bli mer relevant for livet etter skolen.

Motiverte elever fullfører. Elever som har hatt tid til å fordype seg, blir bedre forberedt til studier. Dette handler om å gi alle elever like muligheter i livet.

Guri Melby, kunnskaps- og integreringsminister (V)

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Skole og utdanning

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober