Debatt

Kort sagt, søndag 11. oktober

Fritt behandlingsvalg. Kraftproduksjon. Ensjøbyen. Lekser. Dette er dagens kortinnlegg!

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

  • Debattredaksjonen
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

AUF forstår ikke betydningen av fritt behandlingsvalg

6. oktober skriver Petra Kvitting, leder for AUF-studenter i Trondheim og medisinstudent, i Aftenposten Si ;D om fritt behandlingsvalg. Innlegget preges av ideologiske skylapper og lite forståelse for hva ordningen betyr for dem som trenger den.

Fritt behandlingsvalg sikrer friheten til pasienten ved at han eller hun fritt kan velge mellom ulike behandlingstilbud. For en som er rusavhengig, kan dette være skjebnesvangert. Når du først har tatt det lange steget og bedt om hjelp, skal du ikke møte ryggen på personen i en milelang helsekø foran deg. Du skal møte trygg behandling på egne vilkår.

Hvis AUF fortsatt mener fritt behandlingsvalg er et rikmannsgode, selv om staten tar regningen, kan de få snakke med Tonje. Tonje benyttet seg av fritt behandlingsvalg gjennom Hurdalssjøen Recoverysenter. Hun fikk selv velge tilbud og behandling, og fikk endelig den hjelpen hun hadde trengt så lenge.

For Høyre og Unge Høyre er det mye viktigere at pasienten får velge det tilbudet som passer dem best. Staten skal uansett ta regningen.

Anine Norén, 1. nestleder, Akershus Unge Høyre


Eierskap i Hafslund E-CO sikrer arvesølvet i evig tid

Aftenposten påstår på lederplass at Oslo kommune valgte en risikabel strategi ved å satse ensidig på kraftproduksjon fremfor å plassere verdiene i en bred sammensatt aksjeportefølje. Det er feil.

Oslo kommune har hatt eierskap i kraftproduksjon og nett siden 1890. I 2017 gjennomførte byrådet tre transaksjoner som sikret god industriell utvikling av selskapene og at verdier opparbeidet gjennom 100 år bevares for fremtidens generasjoner.

Det er bred politisk enighet om at kraftproduksjonen eies av Oslo kommune. Det har gitt et årlig utbytte på over 1 milliard kroner og 15 milliarder siden 2010. Plassering i en bred portefølje er derimot en langt mer risikabel øvelse.

Usikkerhet knyttet til koronaen har medført at mange selskaper i Norge og i verden holder tilbake utbytte. Også myndighetene har bedt bankene holde tilbake utbytte for å sikre finansmarkedene. Kraftprisen svinger og lå i 2020 på et historisk lavt nivå. Dette skyldes en mild, våt vinter, redusert overføringskapasitet i Norden og koronapandemien.

Aftenpostens resonnement tar utgangspunkt i et øyeblikksbilde. Alle analyser mot 2030 viser at behovet for elektrisk kraft vil øke. Å eie evigvarende, grønn kraftproduksjon og landets største nettselskap gir Oslo et langsiktig og stabilt utbytte. Det er forsvarlig, langsiktig forvaltning av innbyggernes verdier.

Victoria Marie Evensen, byråd for næring og eierskap, (Ap)

Derfor bor vi i Ensjøbyen

Den siste uken har Aftenposten funnet plass til to saker som forteller hvor traurig det er å bo på Ensjø. Kommentator Therese Sollien skrev at «hvis Grünerløkka hadde blitt bygget i dag, ville det sett ut som Ensjø», og en sak om dårlig byutvikling var illustrert med bilder fra Ensjøbyen. Skrekk og gru.

For dem som ikke er kjent med disse området, må det være et mysterium hvorfor noen skulle gidde å betale for å bo akkurat her. Så hvorfor valgte vi nylig å kjøpe vår andre leilighet her hvor det er så «trangt og trist»?

Kan det ha noe med skolen, som er nyoppusset, med store, grønne, uteområder som eldstemann trygt kan gå til på noen minutter hver morgen? Kan det ha noe med de store gressplenene hvor det alltid er en fotballkamp, og som på vinteren blir til en akebakke der man kan skli og leke i timevis? Er det de nabolagsbakeriene, de titalls lekeplassene og ungdomshuset? Eller er det alle de bilfrie småveiene, hvor barna lærte å sykle og som gjør at de kan rusle trygt for å ringe på hos en kompis i neste blokk?

Alle har godt av å være litt mindre skråsikre. Også Aftenposten.

Ellinor og Yuri Dalbye Kasahara, stolte og fornøyde Ensjøbybeboere


Lekser har for godt rykte

Lekser har for dårlig rykte, mener Aftenposten. Argumentet er at «øvelse gjør mester». Det er jeg helt enig i, men skolen bør være øvingsarena.

På 50- og 60-tallet gikk barn på skolen rundt tre dager i uken. Den gang var det naturlig å ta med noe arbeid hjem for de andre dagene. I dag er skolehverdagen en ganske annen. Aftenposten viser et gammeldags syn når de fremmer lekser som det saliggjørende, til tross for at både norsk og internasjonal forskning viser det motsatte.

Vi skal ta det på alvor når lekseforskere sier at det i deres forskning ikke er funn på at lekser fører til mer læring. Feil bruk av lekser kan være demotiverende og føre til økte forskjeller. Samtidig viser forskning at lekser kan fungere om de er tilpasset hver enkelt elev og følges opp på skolen. Vi må også ta på alvor at mange foreldre ser på lekser som et positivt bidrag til samarbeidet mellom skole og hjem.

Byrådet i Oslo tar konsekvensene av elevenes tilbakemelding om at lekser fører til stress, demotivasjon og manglende fritid. I denne byrådsperioden jobber vi aktivt med å utvikle skolene våre som leksebevisste skoler. Alle osloskoler skal øke sin bevissthet knyttet til bruk av lekser. Det er viktig at skolen og den enkelte lærer reflekterer kritisk over egen praksis knyttet til lekser og behovet for dem.

Frivillige studietimer, leksehjelp eller andre ordninger som tilrettelegger for at elevene kan gjøre øvingsarbeidet på skolen, kan sikre bedre faglig veiledning og oppfølging av elevene.

Aftenposten har rett i at øvelse gjør mester. Men bare hvis øvelsene gir mening og elevene får god hjelp underveis – på skolen.

Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og kunnskap (SV)


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Privatisering
  3. Byutvikling
  4. Kraftproduksjon
  5. Lekser

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober