Debatt

Noe er gått galt

  • Sylvi Listhaug
    Fremskrittspartiet

Kriminologene har gjort større skade på samfunnet vårt enn kjønnsforskerne.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

På ville veier. I kjølvannet av programserien Hjernevask på NRK, var det særlig kjønnsforskerne som fikk gjennomgå i avisspaltene. Men kjønnsforskerne er ikke de eneste som er på ville veier. Norske kriminologer mener at kriminalitet utelukkende er samfunnets skyld. Jeg vil derfor påstå at kriminologene har gjort større skade på samfunnet vårt enn kjønnsforskerne.

Den rødgrønne regjeringen bruker en formue på å bygge et fengsel som er finere enn mange hoteller, skriver Sylvi Listhaug. Her Knut Storberget ved åpningen av Halden fengsel. (FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX)

Nylig leste jeg i Aftenposten at en mann som hadde drept ekskona og sine to små barn var ute på gaten uten oppsyn etter to år bak murene. Jeg tror de fleste i likhet med meg selv tenker: Her har noe gått galt. Dessverre er ikke dette en glipp, dette er gjeldende praksis.

Straff som overgrep.

For å kunne forstå noe som så åpenbart strider mot vår alles rettsfølelse, må vi ta en titt på den måten kriminalitet behandles på ved norske universiteter. Nils Christie er selve nestoren i norsk kriminologi. I et særdeles åpenhjertig intervju med tidsskriftet Ikkevold (92/2) sier han «det er uhensiktsmessig å ta utgangspunkt i at visse handlinger er kriminelle». I stedet vil han ha oss til å se på vold som «en form for kommunikasjon» som ikke skal straffes – dels fordi «kriminaliteten avspeiler forhold som mange regner som gode» og fordi straff er «et overgrep» mot lovbryteren. Han mener «det er en forenkling å redusere ansvaret på individnivå» og viser til at han kjenner mange mordere som han «med ett eller to unntak» synes er fortreffelige mennesker.

Konfliktråd.

For de fleste av oss er uttalelsene nesten kvalmende. Det strider mot de mest grunnleggende oppfatninger av rett og galt. I en diskusjon i Aftenposten for noen år siden med en mann som hadde opplevd at sønnen ble slått i hjel på byen og gjerningsmannen fikk 2,5 års fengsel, argumenterte professor Christie for at «På en måte er det slik at de aller forferdeligste handlinger er de minst egnede til å bli møtt med straff». Han avsluttet innlegget sitt med å foreslå konflikttråd. Det er nesten ikke til å tro at en professor i fullt alvor foreslår konflikttråd i en drapssak. Som om drapsmannen og drapsofferets etterlatte var moralsk jevnbyrdige. Som om en god samtale, litt grining og kanskje en halvhjertet unnskyldning vil få saken ut av verden.

Stor innflytelse.

Hadde Nils Christie og hans meningsfeller bare vært en gjeng virkelighetsfjerne akademikere som satt i sine elfenbenstårn og skrev artikler ingen brydde seg noe om, ville det ikke vært et stort problem. Riktignok kunne man argumentert for at skattebetalernes penger kunne vært brukt på en bedre måte, men det ville vært det. Ser man nærmere på dagens straffesystem, er det åpenlyst at tankegodset Christie representerer har hatt stor innflytelse. Bare se på begrepene som brukes.

Når var forrige gang du hørte ordet straff, eller oppreisning for offeret? Fokus nå er på rehabilitering av gjerningsmannen. Fengsel er blitt til kriminalomsorg. På grunn av det lave straffenivået, gis kriminelle muligheten til å forbryte seg mot andre, gang på gang. Og de gjør det, stikk i strid med kriminologenes hypoteser. Ifølge Statistisk sentralbyrå var tilbakefallsprosenten hele 47,2 prosent i perioden fra 2000–2005.

Stortingets instruksjon.

I Halden er det bygget et fengsel som er så moderne og flott at bare kunsten der har kostet millioner av kroner. Den rødgrønne regjeringen bruker en formue på å bygge et fengsel som er finere enn mange hoteller. Helt i tråd med de venstreradikale kriminologens samfunnssyn.

Les mer om

  1. Debatt