Debatt

Konspirasjon og fakta

  • Ingar Sletten Kolloen
Jørgen Haugen lufter på ny sin konspirasjonsteori i Aftenposten i går. Men mer enn 20000 opplysninger er med i tobindsverket. Ingen ting er gjemt vekk, skriver Ingar Sletten Kolloen.

Jeg har ikke funnet dokumentasjon på at Hamsun hatet jøder, slik naziideologene gjorde. Men det er ingen tvil om at han var nazist.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dekkoperasjon. Jørgen Haugan lufter på ny sin konspirasjonsteori i Aftenposten i går: Hamsun-forskere, Gyldendal, undertegnede med flere står bak en storstilt og mangeårig dekkoperasjon. Mål? Å gjøre Hamsun til «en snill nazist» ved å gjemme vekk hans antisemittisme. Min tobindsbiografi Hamsun. Svermeren (2003) og Hamsun. Erobreren (2004) «er en hovedhjørnestein i den apologetiske, bortforklarende forskning», ifølge Haugan. Slike anklager har han fremmet siden han utga Solgudens fall i 2004.

Fakta.

Så la oss holde oss til fakta: I motsetning til for noen år tilbake, diskuterer man ikke lenger om og hvordan Hamsun støttet Nazi-Tyskland. Hans politiske synderegister er blitt allment kjent og akseptert gjennom mitt tobindsverk. I et oppsummerende sluttord spør jeg om Hamsun var nazist. Ja, han får full score på alle kontrollspørsmål, unntatt ett: Graden av antisemittisme.

Jeg har ikke funnet dokumentasjon på at Hamsun hatet jødene, slik naziideologene gjorde. I biografien skriver jeg: «Hitler ga jødene skylden for at det naturskapte ble brakt i uorden, verdenspesten ble spredt av de jødiske rottemenneskene. Ifølge Hamsun var britene smittebærere for den ødeleggende tidsånden».

Kontakt med jøder.

Han hadde kontakt med jøder gjennom hele sitt liv, blant andre sin yndlingsforlegger i mer enn tyve år, Christian Kønig. I 1926 redegjorte Hamsun grundig for sitt syn på jødene. Innledningsvis tok han i artikkelen fatt i tidsskriftredaktørens vekk-med-dem-holdning, ved å påpeke at det fantes 12 millioner jøder.

Etter Hamsuns oppfatning var jødene et meget evnerikt folk. Han trakk da fra «de mest usympatiske, de som er indgiftet i landets befolkning eller især avkom, streberne i kunst, politik og litteratur, de frække, de anmassende, deres evner er altfor ofte så grunde, det er færdigheter». Tatt ut av sammenhengen kunne denne ramsen passe inn i den senere nazipropagandaen.

Eget land.

Men Hamsun slo videre fast «at over det hele er jødefolket intellektuelt meget høitstående. Hvor finder vi maken til deres gamle diktning, deres profetskikkelser, deres sange? Og tænk bare på hvor vidunderlig musikalsk dette folk er, sikkert det mest melodifyldte folk på jorden». Jødene burde samles i et eget land, mente han. Begrunnelsen var utvilsomt smittet av tidens tenkning: «Så den eksklusive hvite race slap for videre blodblanding og hvorfra jøderne allikevel kunde virke med sine bedste egenskaper til fordel for hele verden».

Høsten 1933 tilsa en tysk-jødisk flyktning sitt nærvær på Nørholm. På Hamsuns indirekte inngripen havnet han i fengsel. Samme dag han fikk vite dette, skrev han at han følte «synd i jøden også, uten land, utvilsomt gal, uten en sten å hælde sit hode til». Tok jøden kontakt skriftlig, ville han stikke til ham en seddel.

Og etter samme år å ha mottatt en jødisk Berlin-bokhandlers klagebrev, henvendte Hamsun seg til SS-offiseren Alexander Bogs, en personlig venn av Hermann Göring. I 1935 emigrerte bokhandleren til USA, hvorfra han sendte en hilsen. Hamsun repliserte at han ble lei seg av å tenke på at tyskjøden hadde måttet forlate Tyskland, «men denne skjebnen vil forhåpentligvis bli til Deres beste».

Antisemittiske utsagn.

I 1942 karakteriserte Hamsun president Roosevelt med grove antisemittiske utsagn: «Stiv og sta går han sin vei, en jøde i jødisk tjeneste, den førende ånd i Amerikas krig for gullet og jødemakten». Omtrent på samme tid rettet han heftige utfall mot litteraturforskeren Harald Beyer. For ham kunne tyskerne både skyte jøden Beyer og tvangsutskrive en tredjedel av alle våpenføre nordmenn til.

Ikke gjemt vekk.

Etter i tobindsverket å ha redegjort for disse og en lang rekke andre av Hamsuns pluss— og minushandlinger – og utsagn i forhold til jøder, oppsummerte jeg at «når det gjaldt synet på jøder, så var han lagt mer flertydig enn i noe annet samtidspolitisk spørsmål. Han hjalp personlig jøder. Men offentlig tok han ikke avstand fra naziregimets folkemord på seks millioner jøder, etter at holocaust i all sin grufullhet ble kjent etter krigens slutt».

Mer enn 20000 opplysninger er med i tobindsverket. Ingen ting er gjemt vekk.

Les også

En nasjonal dekkoperasjon

Forfatter Ingar Sletten Kolloen.

Les mer om

  1. Debatt