Er du privilegert?

Å bli likebehandlet i søknadsbunken eller i køen på utestedet er noe få majoritetsnordmenn trenger å tenke særlig over, skriver Anita Rathore.

Drar du fordel av at andre blir diskriminert?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Anita Rathore

Privilegier er langt synligere for de som ikke har dem, enn for dem som har. Kanskje tenker du ikke engang over dem. Bidrar du med dette til å opprettholde diskriminering?I dag er det FNs internasjonale dag mot rasediskriminering. Selv om mange tror at den mest åpenbare rasismen og diskrimineringen er blitt et marginalt fenomen, er denne dagen fortsatt viktig. Diskriminering i dag handler like mye om hva vi ukritisk oppfatter som normalt.

I denne sammenhengen kan det være nyttig å se på begrepet «hvite privilegier». Begrepet brukes i land som USA og England til å beskrive de privilegiene som følger med å tilhøre majoritetsbefolkningen, heller enn ulempene ved ikke å gjøre det.

Foran Fatima i køen

For å ta noen eksempler fra Norge: Ny forskning underbygger at arbeidssøkere fra majoritetsbefolkningen drar fordel av at like gode eller bedre kvalifiserte kandidater som Fatima og Adalarachan ikke blir innkalt til jobbintervju. Eller vi har han som har sluppet inn på det fullpakkede utestedet fordi en minoritetsgjest like før er blitt nektet inngang. Det finnes mange eksempler, men poenget er fellestrekket: Den som drar fordel av disse privilegiene behøver ikke forholde seg til ekskluderingen av den andre. Jobbsøkeren tenker trolig lite på at han er med på å stenge en bedre eller like godt kvalifisert minoritetskandidat ute, på samme måte som utestedsgjesten ikke tenker over at hans plass på dansegulvet har kommet på bekostning av en annen.

Det er liten grunn til å tro at de som innehar privilegiene benytter seg av disse med et bevisst ønske om å ekskludere andre. Jobbsøkeren eller utestedsgjesten benytter seg simpelthen av en gitt mulighet, slik de fleste av oss ville gjort.

Det handler i bunn og grunn om hva du reflekterer over, eller hva du trenger å reflektere over. Å bli likebehandlet i søknadsbunken eller i køen på utestedet er noe få majoritetsnordmenn trenger å tenke særlig over.

Angår «de andre»

Denne mangelen på anerkjennelse av egne privilegier bidrar til at debatten rundt diskriminering fort kan bli en sak som ikke involverer majoriteten. Diskriminering reduseres til å være noe som angår «dem» eller «de andre». Derfor er det å synliggjøre konsekvensene av diskriminering viktig. For når majoriteten føler at det egentlig ikke angår dem, eller lar være å reflektere over den fordelen diskriminering faktisk gir, innebærer det en svekkelse av arbeidet mot diskriminering.

Derfor er det viktig å jobbe for at spørsmål om rasisme og diskriminering også blir en sak som også angår majoriteten, blant annet gjennom å diskutere fordelene som oppnås når andre diskrimineres. Diskriminering angår hele samfunnet. Benytt denne dagen til å stille deg selv spørsmålet: Drar jeg fordel av at andre blir diskriminert?