Debatt

Er det trygt å returnere asylsøkere til Afghanistan? | Frode Forfang

  • Frode Forfang
    direktør, UDI

Vergeforeningen Følgesvennen, bevegelsen Nok er Nok og Refugees Welcome Afghan Lives Matter demonstrerte 18. oktober mot returneringer til Afghanistan. Risikoen for sivile vurderes ikke som høy nok nå til at vi kan erklære hele Afghanistan som utrygt for alle, skriver UDI-direktør Frode Forfang. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Det er ikke vesentlig uenighet om sikkerhetssituasjonen, men i asylpolitikken.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sikkerhetspersonell fjerner glasskår etter et selvmordsangrep i Kabul 21. oktober. Foto: Rahmat Gul / TT / NTB Scanpix

Foto: Massoud Hossaini / TT / NTB Scanpix

Foto: Johansen, Erik / NTB scanpix

Er Afghanistan et trygt land å returnere asylsøkere til? Og hva mener vi egentlig med «trygt» eller «utrygt» i denne sammenhengen?

Flere har stilt spørsmål ved om utlendingsmyndighetene har en riktig vurdering av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. Bakgrunnen for at slike spørsmål stilles er at en rekke kjennere av landet har ment at det ikke er trygt å returnere asylsøkere dit.

Frode Forfang er direktør i UDI. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Landinfo vurderer faktiske forhold

Norge har fått mange asylsøkere fra Afghanistan de siste årene. Da asylankomstene økte kraftig høsten 2015, utgjorde afghanere den nest største gruppen, etter syrere, både i Norge og Europa som helhet.

De fleste europeiske asylmyndigheter mener at mange asylsøkere kan returneres til Afghanistan, men Norge har et mer effektivt system enn de fleste for å gjennomføre returer.

Les også

Krigene i Afghanistan brakte en enkelt bakterie til Oslo. Det utløste et av de største, nyere smitteutbruddene i Norge.

Når flere ekspertmiljøer kommer med tilsynelatende ulike vurderinger av sikkerheten i Afghanistan, forstår jeg godt at det stilles spørsmål ved om norske utlendingsmyndigheter bygger på en riktig forståelse av situasjonen. Til å bistå med slike vurderinger har utlendingsforvaltningen en egen fagenhet for landinformasjon, kalt Landinfo.

Landinfo er en faglig uavhengig enhet som lager analyser og rapporter om de aktuelle landene.

De bruker et bredt tilfang av internasjonale kilder i tillegg til egne reiser. Landinfo har stor troverdighet som kilde også i andre europeiske land og i EU. Landinfo gir kun vurderinger av de faktiske forholdene, og tar aldri stilling til hvorvidt det er riktig å sende noen tilbake til bestemte land.

Les også

Som barn flyktet «Abdul» alene over Middelhavet. Nå er han på flukt igjen. I en norsk skog.

Uenighet om asylpolitikken

Når vi borrer dypere inn i hva ulike ekspertmiljøer sier, ser vi at det egentlig ikke er vesentlig uenighet. Beskrivelsen av de faktiske forholdene er ganske sammenfallende. Det er også enighet om at sikkerhetssituasjonen har utviklet seg i negativ retning de siste årene.

Det som kan fremstå som en uenighet mellom utlendingsmyndighetene og enkelte andre fagmiljøer om sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, handler i virkeligheten om asylpolitikken. Man kan rett og slett ha ulike vurderinger av hva som er trygt nok, altså hvor terskelen bør settes.

Les også

Halvparten av asylbarn med midlertidig opphold har forsvunnet

Norge nærmer seg minstekravene

Norsk asylpraksis har i flere år, særlig siden 2008/2009 og forsterket med innstrammingene de siste par årene, lagt seg på en linje som nærmer seg minstekravene i de forpliktelsene vi har påtatt oss internasjonalt, først og fremst Flyktningkonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Norge er på riktig side av forpliktelsene, men med mindre marginer enn tilfellet var før.

Når vi skal se på Norges asylpraksis opp mot sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, må vi ta utgangspunkt i det asylrettslige.

Etter utlendingsloven er grunnlaget for å anerkjennes som flyktning (få asyl) at man har en «velbegrunnet frykt for å bli utsatt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning.»

Les også

Tarik flyktet fra sin far, OL-mesteren Khalid Skah. For å føle seg trygg, begynte sønnen med kampsport. Nå er han en av verdens beste.

Loven sier videre at man også kan regnes som flyktning uten å falle inn under det som er nevnt foran, hvis man «likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.»

Det siste omfatter også tilfeller der sikkerhetssituasjonen i hjemlandet er så alvorlig at det er utrygt for enhver å oppholde seg der. Syria er for tiden et eksempel på det.

Les også

Afghanistan vil samarbeide med Pakistan om å bekjempe ekstremisme

Hele landet er ikke utrygt for alle

Jeg har den største forståelse for at mange kan oppfatte Afghanistan som utrygt. Når dette skal vurderes i asylsaker, skal det likevel mye til å definere situasjonen som så utrygg at ingen som opprinnelig kommer fra landet kan sendes tilbake dit.

Sikkerhetspersonell fjerner glasskår etter et selvmordsangrep i Kabul 21. oktober. Foto: Rahmat Gul / TT / NTB Scanpix

Da legges det blant annet vekt på at opprørsangrepene som foregår i store deler av landet, i hovedsak retter seg mot myndighetsmål og den internasjonale tilstedeværelsen.

Risikoen for sivile vurderes ikke som høy nok nå til at vi kan erklære hele landet som utrygt for alle. Det må være individuelle forhold i tillegg.

De som blir returnert til Afghanistan, blir som regel antatt å ha samme risiko for å bli offer for konflikten i landet som alle andre deler av sivilbefolkningen. Sivile som rammes er i hovedsak tilfeldige ofre. Ifølge FNs koordineringsorganisasjon i Afghanistan, UNAMA, ble 3498 sivile drept som følge av konflikten i 2016. Antallet drepte sivile ligger an til å bli på omtrent samme nivå i 2017. Afghanistan har et folketall på rundt 35 millioner.

Les også

Flyktninger konfronterte Merkel om deportering under direktesending

Enslige mindreåriges situasjon

En viktig grunn til at debatten om returer til Afghanistan nå får så stor oppmerksomhet, er situasjonen for dem som kom hit som enslige mindreårige. Deres situasjon kobles av mange til spørsmålet om sikkerheten i Afghanistan.

Men det er vel så mye politiske innstramninger som påvirker deres situasjon, som innføringen av tidsbegrenset oppholdstillatelse for de mellom 16 og 18 år (innført 2009) og fjerning av kravet om at internflukt ikke skulle være urimelig, som ble innført i 2016, og som innebærer at man kan bli returnert til steder i hjemlandet der man ikke har nettverk eller tilknytning.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Asylpolitikk
  3. Afghanistan