Securitas-vektere og Nasjonalmuseet

Aftenposten skriver at 150 vektere kan miste jobben ved Nasjonalmuseet. Dette er feil.

Hovedtillitsvalgt i Securitas Stian Tveitan hevder 22. mars at 150 Securitas-vektere kan miste jobben etter at Protect Vakthold og Sikkerhet vant anbudet om vakthold på Nasjonalmuseet. Forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund Terje Mikkelsen mener bytte av vekterselskap går imot politiske ønsker om at «folk skal ha hele, faste stillinger».

Uttalelsene synes å bunne i en mangel på forståelse av det å være arbeidsgiver og å kjøpe tjenester. Nasjonalmuseet kjøper vektertjenester. Det er vekterselskapene som er arbeidsgivere for vekterne. De har arbeidsgiveransvaret for vekterne – ikke Nasjonalmuseet.

Securitas dekker kun 40 vekterposisjoner ved Nasjonalmuseet i åpningstiden. Det er vanskelig å se at dette handler om hele stillinger, og at 150 vektere kan miste jobben. Effekten av å utvide avtalen med Protect er, med stor sannsynlighet, at flere vektere får fulltidsstillinger.

På Finn ser vi dessuten at PSS (Personal Service og Sikkerhet) Securitas Oslo & Viken søker etter 50 nye vektere. «Vi opplever en fantastisk vekst i PSS Securitas Oslo & Viken, og søker derfor etter flere kandidater som ønsker å jobbe som vekter og ordensvakt», står det. Securitas kan ikke si opp vektere som har utført vektertjenester ved Nasjonalmuseet, og samtidig ansette nye vektere.

Reglene for virksomhetsoverdragelse, som hovedtillitsvalgt ønsker, er nedfelt i arbeidsmiljøloven og forhindrer ikke oppsigelser. Overtagende virksomhet står fritt til å gjennomføre nedbemanninger.

Nasjonalmuseet har i likhet med sammenlignbare museer valgt å kjøpe vektertjenester. Årsaken er at vekterbehovet varierer med trusselvurderinger, aktivitetsnivå og kompleksitet i utstillinger. Skulle museet hatt egne ansatte vektere, måtte vi opp- og nedbemanne i takt med et kontinuerlig varierende behov. Det ville skape en svært ustabil og uforutsigbar situasjon for vekterne.