Derfor anbefaler vi redusert aktivitetsbasert inntektsandel for legene

Leger som yter mange tjenester, bør belønnes økonomisk. Men høy aktivitetsbasert inntekt kan ha noen ulemper.

Regjeringens ekspertutvalg for allmennlegetjenesten la nylig frem 59 tiltak for en bærekraftig fastlegeordning. Fastlege Gisle Roksund har liten tro på flertallets anbefaling om å redusere fastlegenes aktivitetsbaserte inntektsandel fra 70 til 50 prosent (Aftenposten, 24. april).

Over 200.000 innbyggere står uten fastlege, og 300.000 av oss ønsker å bytte. Mange fastleger oppgir for stor arbeidsbelastning, at inntekten faller for mye hvis de selv eller barna er syke, eller at de må bruke tid på administrasjon, samarbeid eller utvikling.

Belønnes økonomisk

Næringsdrivende fastlegers inntekt består av to hovedelementer, basistilskudd og takster. Basistilskuddet utgjør i snitt 787 kroner for hver innbygger på fastlegens liste. Takstene avhenger av antall konsultasjoner og honorerte aktiviteter. Totalinntekten fra aktiviteter og basistilskudd må dekke kostnader ved driften. Etter fradrag for driftskostnadene satt næringsdrivende fastleger i snitt igjen med 1,8 millioner kroner i 2021.

Fordi 70 prosent av inntekten er aktivitetsbasert, blir fastlegen rammet hardt økonomisk hvis hun ikke kan ta imot pasienter hver dag.

Høy aktivitetsbasert inntekt har noen fordeler ved at leger som yter mange tjenester, belønnes økonomisk. Det gir insentiver til å imøtekomme ønsker om utredning og behandling fra pasientene. Legen belønnes også for å følge opp selv i stedet for å henvise til andre.

Medisinsk overaktivitet

Men høy aktivitetsbasert inntekt kan også ha noen ulemper.

En av Legeforeningens syv teser for allmennmedisin er å gi mest til dem som har størst behov. Ikke å yte en undersøkelse eller behandling som faglig sett er unyttig eller uten helsegevinst, er en sentral del av fastlegejobben. Legens plikt til å unngå unødvendige utgifter eller tidstap følger også av Helsepersonellovens paragraf 6.

Medisinsk overaktivitet er et kjent problem. Både ekspertutvalget og Helsepersonellkommisjonen gjennomgår forskning som viser at legers aktiviteter påvirkes av takstene.

Legeforeningen står i bresjen for kampanjen «Gjør kloke valg», som mobiliserer mot overaktivitet.

Dilemmaer

Et poeng knyttet til overaktivitet kan også formuleres med helt andre ord: Fordi egenandelen for viktige helsetjenester i det offentlige helsevesenet heldigvis er lavere enn kostnaden, må fastlegene bidra til rasjoneringen og prioriteringen til dem som trenger det mest.

Men når 70 prosent av inntekten er aktivitetsbasert, kan det oppstå dilemmaer mellom medisinskfaglige normer for å begrense unødige tjenester og høye forventninger fra pasientene og økonomiske insentiver for legen.

Dessuten vil fastlegene som bruker tid på utvikling og ledelse, måtte forsake inntekt fra takstbare aktiviteter. Det samme gjelder leger som er borte med egen eller barns sykdom, eller som deltar i møter med andre deler av de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

En reduksjon i den aktivitetsbaserte inntekten fra 70 til 50 prosent vil lette den økonomiske byrden av å forsake takster. Samtidig vil den styrke den økonomiske belønningen av fastleger som tar listeansvar for de 200.000 innbyggerne som står uten fastlege, og de 300 000 som ønsker å bytte.

Mer er ikke alltid bedre

Kommunalt ansatte fastleger med fast lønn ser sine listeinnbyggere i snitt 2,5 ganger i året mot over 3 for de næringsdrivende. Men det er ikke åpenbart hva som er best for samfunnet. Mer er ikke alltid bedre.

For å motvirke at Stortingets prioriteringer omgås av kommersielle aktører som tilbyr tjenester fastlegen ikke bør prioritere, peker ekspertutvalget på en nasjonal e-konsultasjonstjeneste.

Fastleger i de fleste land rundt oss har lavere aktivitetsbasert inntekt enn Norge, og næringsdrivende avtalespesialister har høyere basisfinansiering enn fastlegene. Sykehuslegene har fast lønn. Men 40 prosent av sykehusenes inntekt er aktivitetsbasert, noe Sykehusutvalget mener kan gi uheldige prioriteringer.

Det blir interessant å se om Legeforeningen vil argumentere mot aktivitetsbasert finansiering på sykehusnivå, men for at hele 70 prosent av den individuelle inntekten til fastlegen fortsatt skal være aktivitetsbasert, slik Roksund ser ut til å ønske.

Kjetil Telle ledet regjeringens ekspertutvalg for allmennlegetjenesten. Ekspertutvalget bestod ellers av tre leger, to forskere og en brukerrepresentant.