Derfor anbefaler vi redusert aktivitetsbasert inntektsandel for legene

Kjetil Telle (til venstre) ledet regjeringens ekspertutvalg for allmennlegetjenesten. Utvalget leverte en rapport om fastlegeordningen til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) 18. april.

Leger som yter mange tjenester, bĂžr belĂžnnes Ăžkonomisk. Men hĂžy aktivitetsbasert inntekt kan ha noen ulemper.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten stÄr for skribentens regning. Hvis du Þnsker Ä delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Regjeringens ekspertutvalg for allmennlegetjenesten la nylig frem 59 tiltak for en bÊrekraftig fastlegeordning. Fastlege Gisle Roksund har liten tro pÄ flertallets anbefaling om Ä redusere fastlegenes aktivitetsbaserte inntektsandel fra 70 til 50 prosent (Aftenposten, 24. april).

Over 200.000 innbyggere stÄr uten fastlege, og 300.000 av oss Þnsker Ä bytte. Mange fastleger oppgir for stor arbeidsbelastning, at inntekten faller for mye hvis de selv eller barna er syke, eller at de mÄ bruke tid pÄ administrasjon, samarbeid eller utvikling.

BelĂžnnes Ăžkonomisk

NÊringsdrivende fastlegers inntekt bestÄr av to hovedelementer, basistilskudd og takster. Basistilskuddet utgjÞr i snitt 787 kroner for hver innbygger pÄ fastlegens liste. Takstene avhenger av antall konsultasjoner og honorerte aktiviteter. Totalinntekten fra aktiviteter og basistilskudd mÄ dekke kostnader ved driften. Etter fradrag for driftskostnadene satt nÊringsdrivende fastleger i snitt igjen med 1,8 millioner kroner i 2021.

Fordi 70 prosent av inntekten er aktivitetsbasert, blir fastlegen rammet hardt Ăžkonomisk hvis hun ikke kan ta imot pasienter hver dag.

HÞy aktivitetsbasert inntekt har noen fordeler ved at leger som yter mange tjenester, belÞnnes Þkonomisk. Det gir insentiver til Ä imÞtekomme Þnsker om utredning og behandling fra pasientene. Legen belÞnnes ogsÄ for Ä fÞlge opp selv i stedet for Ä henvise til andre.

Medisinsk overaktivitet

Men hÞy aktivitetsbasert inntekt kan ogsÄ ha noen ulemper.

En av Legeforeningens syv teser for allmennmedisin er Ä gi mest til dem som har stÞrst behov. Ikke Ä yte en undersÞkelse eller behandling som faglig sett er unyttig eller uten helsegevinst, er en sentral del av fastlegejobben. Legens plikt til Ä unngÄ unÞdvendige utgifter eller tidstap fÞlger ogsÄ av Helsepersonellovens paragraf 6.

Medisinsk overaktivitet er et kjent problem. BÄde ekspertutvalget og Helsepersonellkommisjonen gjennomgÄr forskning som viser at legers aktiviteter pÄvirkes av takstene.

Legeforeningen stÄr i bresjen for kampanjen «GjÞr kloke valg», som mobiliserer mot overaktivitet.

Dilemmaer

Et poeng knyttet til overaktivitet kan ogsÄ formuleres med helt andre ord: Fordi egenandelen for viktige helsetjenester i det offentlige helsevesenet heldigvis er lavere enn kostnaden, mÄ fastlegene bidra til rasjoneringen og prioriteringen til dem som trenger det mest.

Men nÄr 70 prosent av inntekten er aktivitetsbasert, kan det oppstÄ dilemmaer mellom medisinskfaglige normer for Ä begrense unÞdige tjenester og hÞye forventninger fra pasientene og Þkonomiske insentiver for legen.

Dessuten vil fastlegene som bruker tid pÄ utvikling og ledelse, mÄtte forsake inntekt fra takstbare aktiviteter. Det samme gjelder leger som er borte med egen eller barns sykdom, eller som deltar i mÞter med andre deler av de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

En reduksjon i den aktivitetsbaserte inntekten fra 70 til 50 prosent vil lette den Þkonomiske byrden av Ä forsake takster. Samtidig vil den styrke den Þkonomiske belÞnningen av fastleger som tar listeansvar for de 200.000 innbyggerne som stÄr uten fastlege, og de 300 000 som Þnsker Ä bytte.

Mer er ikke alltid bedre

Kommunalt ansatte fastleger med fast lÞnn ser sine listeinnbyggere i snitt 2,5 ganger i Äret mot over 3 for de nÊringsdrivende. Men det er ikke Äpenbart hva som er best for samfunnet. Mer er ikke alltid bedre.

For Ä motvirke at Stortingets prioriteringer omgÄs av kommersielle aktÞrer som tilbyr tjenester fastlegen ikke bÞr prioritere, peker ekspertutvalget pÄ en nasjonal e-konsultasjonstjeneste.

Fastleger i de fleste land rundt oss har lavere aktivitetsbasert inntekt enn Norge, og nĂŠringsdrivende avtalespesialister har hĂžyere basisfinansiering enn fastlegene. Sykehuslegene har fast lĂžnn. Men 40 prosent av sykehusenes inntekt er aktivitetsbasert, noe Sykehusutvalget mener kan gi uheldige prioriteringer.

Det blir interessant Ä se om Legeforeningen vil argumentere mot aktivitetsbasert finansiering pÄ sykehusnivÄ, men for at hele 70 prosent av den individuelle inntekten til fastlegen fortsatt skal vÊre aktivitetsbasert, slik Roksund ser ut til Ä Þnske.

Kjetil Telle ledet regjeringens ekspertutvalg for allmennlegetjenesten. Ekspertutvalget bestod ellers av tre leger, to forskere og en brukerrepresentant.