Derfor anbefaler vi redusert aktivitetsbasert inntektsandel for legene

Kjetil Telle (til venstre) ledet regjeringens ekspertutvalg for allmennlegetjenesten. Utvalget leverte en rapport om fastlegeordningen til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) 18. april.

Leger som yter mange tjenester, b√łr bel√łnnes √łkonomisk. Men h√ły aktivitetsbasert inntekt kan ha noen ulemper.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten st√•r for skribentens regning. Hvis du √łnsker √• delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Regjeringens ekspertutvalg for allmennlegetjenesten la nylig frem 59 tiltak for en bærekraftig fastlegeordning. Fastlege Gisle Roksund har liten tro på flertallets anbefaling om å redusere fastlegenes aktivitetsbaserte inntektsandel fra 70 til 50 prosent (Aftenposten, 24. april).

Over 200.000 innbyggere st√•r uten fastlege, og 300.000 av oss √łnsker √• bytte. Mange fastleger oppgir for stor arbeidsbelastning, at inntekten faller for mye hvis de selv eller barna er syke, eller at de m√• bruke tid p√• administrasjon, samarbeid eller utvikling.

Bel√łnnes √łkonomisk

N√¶ringsdrivende fastlegers inntekt best√•r av to hovedelementer, basistilskudd og takster. Basistilskuddet utgj√łr i snitt 787 kroner for hver innbygger p√• fastlegens liste. Takstene avhenger av antall konsultasjoner og honorerte aktiviteter. Totalinntekten fra aktiviteter og basistilskudd m√• dekke kostnader ved driften. Etter fradrag for driftskostnadene satt n√¶ringsdrivende fastleger i snitt igjen med 1,8 millioner kroner i 2021.

Fordi 70 prosent av inntekten er aktivitetsbasert, blir fastlegen rammet hardt √łkonomisk hvis hun ikke kan ta imot pasienter hver dag.

H√ły aktivitetsbasert inntekt har noen fordeler ved at leger som yter mange tjenester, bel√łnnes √łkonomisk. Det gir insentiver til √• im√łtekomme √łnsker om utredning og behandling fra pasientene. Legen bel√łnnes ogs√• for √• f√łlge opp selv i stedet for √• henvise til andre.

Medisinsk overaktivitet

Men h√ły aktivitetsbasert inntekt kan ogs√• ha noen ulemper.

En av Legeforeningens syv teser for allmennmedisin er √• gi mest til dem som har st√łrst behov. Ikke √• yte en unders√łkelse eller behandling som faglig sett er unyttig eller uten helsegevinst, er en sentral del av fastlegejobben. Legens plikt til √• unng√• un√łdvendige utgifter eller tidstap f√łlger ogs√• av Helsepersonellovens paragraf 6.

Medisinsk overaktivitet er et kjent problem. Både ekspertutvalget og Helsepersonellkommisjonen gjennomgår forskning som viser at legers aktiviteter påvirkes av takstene.

Legeforeningen st√•r i bresjen for kampanjen ¬ęGj√łr kloke valg¬Ľ, som mobiliserer mot overaktivitet.

Dilemmaer

Et poeng knyttet til overaktivitet kan også formuleres med helt andre ord: Fordi egenandelen for viktige helsetjenester i det offentlige helsevesenet heldigvis er lavere enn kostnaden, må fastlegene bidra til rasjoneringen og prioriteringen til dem som trenger det mest.

Men n√•r 70 prosent av inntekten er aktivitetsbasert, kan det oppst√• dilemmaer mellom medisinskfaglige normer for √• begrense un√łdige tjenester og h√łye forventninger fra pasientene og √łkonomiske insentiver for legen.

Dessuten vil fastlegene som bruker tid p√• utvikling og ledelse, m√•tte forsake inntekt fra takstbare aktiviteter. Det samme gjelder leger som er borte med egen eller barns sykdom, eller som deltar i m√łter med andre deler av de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

En reduksjon i den aktivitetsbaserte inntekten fra 70 til 50 prosent vil lette den √łkonomiske byrden av √• forsake takster. Samtidig vil den styrke den √łkonomiske bel√łnningen av fastleger som tar listeansvar for de 200.000 innbyggerne som st√•r uten fastlege, og de 300 000 som √łnsker √• bytte.

Mer er ikke alltid bedre

Kommunalt ansatte fastleger med fast l√łnn ser sine listeinnbyggere i snitt 2,5 ganger i √•ret mot over 3 for de n√¶ringsdrivende. Men det er ikke √•penbart hva som er best for samfunnet. Mer er ikke alltid bedre.

For √• motvirke at Stortingets prioriteringer omg√•s av kommersielle akt√łrer som tilbyr tjenester fastlegen ikke b√łr prioritere, peker ekspertutvalget p√• en nasjonal e-konsultasjonstjeneste.

Fastleger i de fleste land rundt oss har lavere aktivitetsbasert inntekt enn Norge, og n√¶ringsdrivende avtalespesialister har h√łyere basisfinansiering enn fastlegene. Sykehuslegene har fast l√łnn. Men 40 prosent av sykehusenes inntekt er aktivitetsbasert, noe Sykehusutvalget mener kan gi uheldige prioriteringer.

Det blir interessant √• se om Legeforeningen vil argumentere mot aktivitetsbasert finansiering p√• sykehusniv√•, men for at hele 70 prosent av den individuelle inntekten til fastlegen fortsatt skal v√¶re aktivitetsbasert, slik Roksund ser ut til √• √łnske.

Kjetil Telle ledet regjeringens ekspertutvalg for allmennlegetjenesten. Ekspertutvalget bestod ellers av tre leger, to forskere og en brukerrepresentant.