Et forsvar for Tusvik og Tønne

Tusvik og Tønne skaper bevissthet rundt livets nedturer på en måte som gjør at mange av oss klarer å takle nedturene litt bedre, skriver innleggsforfatteren. Bildet av Sigrid Bonde Tusvik (t.v.) og Lisa Tønne er tatt i en annen sammenheng.

Duoen er blitt totalt misforstått.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Etter å ha lest Aftenpostens nyhetssak og Mona Hoffs debattinnlegg om showet til Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne er jeg av den oppfatning at duoen er blitt totalt misforstått. Min tanke etter å ha sett showet er at dette er et velregissert show som treffer målgruppen.

For, ja – Tusvik og Tønne er ikke «Latter på Latter». Det er for spesielt interesserte, for phungfolk (som fanskaren kalles).

Dette er livet for mange av oss

I Aftenpostens artikkel diskuteres Tusviks omtale av sitt samlivsbrudd. Etter min mening omtaler Tusvik samlivsbruddet på en profesjonell måte, uten å avsløre mer enn hva jeg (som ikke er veldig aktiv på Jodel!) visste fra før.

Hun unngår å snakke stygt om «tredjeparten» og viser med dette en modenhet og styrke som få i hennes situasjon er i stand til.

Jeg ble rørt til tårer av det såre i beskrivelsen fra en mor.

Dette er livet for mange – sikkert de fleste – av oss. Som det også står i Aftenpostens artikkel: De beskriver livet slik det er. For vi er så mange som kjenner oss igjen i mye av det Tusvik og Tønne setter ord på!

Inneholder betraktelig selvironi

I sitt debattinnlegg skriver Hoff at showet hører mer hjemme i et terapirom enn på scenen. Men det er nettopp hele poenget: Vi må snakke om de tingene privilegerte, ressurssterke kvinner gjennomgår!

Det er mange som har opplevd jævlige fødsler og synes det er deilig å le av #kvinnehelse. Mange som fniser litt over selvutnevnte Instagram-coacher som til stadighet skal gi råd av typen «grip dagen», og derfor ler av Tusviks og Tønnes banale gjengivelse av ting som faktisk er blitt publisert der.

Tusvik og Tønne er ikke krenkede kvinner som søker hevn. De er komikere som mener at krenking ikke hører hjemme i sjangeren. Man må kunne le av det meste og de fleste.

Ingen nevner at showet inneholder betraktelig mer selvironi. De ler av seg selv, sine ufullkommenheter og dårlige egenskaper.

Det er viktig å vise denne siden av livet som kvinne i 40-årene. Ikke bare det vi normalt ser på sosiale medier av perfekte hjem, date med mannen og egentid i skogen. Sånn er ikke livet, men det er fort gjort å tro at alle har det slik – med mindre man heller ser showet til Tusvik og Tønne enn å skrolle gjennom Instagram.

Det er som å drikke vin med venninner

«Ordet fitte går igjen så mange ganger at man umulig kan holde tellingen», skriver Hoff.

«Velkommen på hyttetur med venninnegjenger rundt i Norge», tenker jeg. Slik er det når man er spesielt invitert til show med en duo størsteparten av publikum har fulgt i ti år. Det er som å drikke vin med venninner og snakke ufiltrert. Eller garderobeprat om du vil.

Tønnes omtale av en ung, mannlig skuespiller mener Hoff grenser til omvendt #metoo. Dette er humor, som vi i salen forstår, også helt misforstått. Tønne sitter ikke med makten i denne situasjonen. Dét er humoren.

Skaper bevissthet rundt livets nedturer

Sjelden har jeg fått så mye tilbakemeldinger fra andre som også har reagert på kritikken. På vegne av oss tar jeg til motmæle.

Det er ikke skadelig det Tusvik og Tønne gjør. De skaper bevissthet rundt livets nedturer på en måte som gjør at mange av oss klarer å takle nedturene litt bedre. Med respekt for dem rundt oss og med en solid porsjon humor.