Mellomlandsforbindelsene har bidratt til forsyningssikkerhet

Øystein Sjølie gir et mangelfullt bilde av utvekslingskablenes betydning for norsk forsyningssikkerhet.

Høyskolelektor i økonomi Øystein Sjølie har i flere innlegg etterlyst mer nøyaktighet i norsk kraftdebatt, men gir selv et mangelfullt bilde av utvekslingskablenes betydning for norsk forsyningssikkerhet.

Overskuddet vil bli utfordret

Han spør hvor sannsynlig det er at kraftbehovet blir så høyt at kraftsystemet ikke klarer å levere nok. Han refererer til en NVE-rapport som viser at Norge i dag har et effektoverskudd, altså god evne til å levere kraft til ethvert tidspunkt. Men han utelater hovedpoenget om at effektbehovet vil øke og overskuddet vil bli utfordret. For bedre effektbalanse trenger Norge nett og oppgradering av vannkraft.

Historisk har Norges utfordring ikke vært effekt, men tilgang på nok energi. Sjølie viser til at Norge har bygget opp et kraftoverskudd og peker på at eksporten var høy i 2022. Men dersom man ser på de siste 30 årene, har Norge vært nettoimportør i hele ni år. Så mye som 50 TWh skiller det høyeste og laveste tilsiget mellom 2002 og 2017. Fremover forventes disse variasjonene å øke.

Og selv om Norge har et kraftoverskudd, vil etterspørselen fremover øke betraktelig. I tillegg gjør utvekslingskablene nytte for seg i kortere perioder enn år, over uker og måneder.

Stor innfasing i naboland

Selvfølgelig forsvinner ikke all sårbarhet i kraftforsyningen fordi vi har utvekslingskabler. Sammenfallende hendelser i Norge og utlandet kan påvirke forsyningssikkerheten. Men dette er ikke nytt. Det skjedde blant annet i 2010 da det var svikt i tilsig og svensk kjernekraft hadde problemer.

Sjølie viser til at landene rundt oss har faset ut store volumer av termisk kraft og mener de er dårligere stilt til å levere til oss. Men i 2011 importerte våre naboer 5 TWh. Ti år senere eksporterte de nær 16 TWh. De er også i gang med en stor innfasing av mer energi.

Tyskland planlegger for 300 GW fornybar kapasitet i 2030, og Storbritannia har mål på 100 GW. Norge kan selvfølgelig ikke løse deres behov for fleksibilitet, men denne veksten vil bidra til å styrke deres forsyningssikkerhet. I tillegg vil det også være behov for fleksibilitet fra kilder som gass og batterier.

Mellomlandsforbindelsene har bidratt til forsyningssikkerhet. Men Sjølie har rett i at det er viktig å være presis når vi snakker om dem.