Debatt

Norge tjener på dyre kreftmedisiner | Henrik Wold Nilsen

  • Henrik Wold Nilsen, fondsforvalter, PhD i fysikk
Mye av den internasjonale kreftforskningen kanaliseres gjennom the International Agency for Research on Cancer (IARC) i Lyon i Frankrike.

De store overskuddene til legemiddelbransjen motiverer til mer forskning som vil gi oss enda bedre kreftbehandling i fremtiden.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det hevdes stadig at legemiddelindustrien tar seg for godt betalt for dyre kreftmedisiner. For eksempel trekker helseminister Bent Høie i NRK Ytring tidligere i sommer frem selskapet Roche sitt store overskudd og mener at bransjen «setter så høy pris på ny kreftbehandling at de færreste har mulighet til å betale.»(NRK Ytring,15. juli) Roche produserer den dyre og enda ikke godkjente medisinen Kadcyla. Hva ville det betydd for Norge dersom Roche imøtekom kritikken fullstendig og satte ned prisene helt til overskuddet var null?

Den norske stat er stor aksjeeier

Analyseselskapet Factset anslår at Roche solgte for rundt 2,2 mrd. kroner i Norge i fjor (0,5 prosent av selskapets totale salg). Skulle Roche ha solgt produktene sine uten å tjene penger, ville prisene ifølge årsregnskapet måtte være omtrent en fjerdedel lavere enn i dag. Da ville vi riktignok spart 0,6 mrd. på medisinkjøpet vårt, men siden den norske stat eier 1,9 prosent av aksjene i Roche ville vi samtidig gått glipp av 1,6 mrd. kroner i overskudd (vår andel av selskapets totale overskudd på 82,5 mrd. kroner). Med andre ord: Hvis Roche satte ned prisene til de ble non-profit, ville vi tapt en milliard kroner i fjor.

Paradokset er: Jo bedre betalt Roche klarer å ta for medikamentene sine, desto mer har vi råd til å kjøpe. Resonnementet gjelder ikke bare for Roche, men for alle de 15 største legemiddelselskapene i verden.

Prisen synker etter patentperioden

Innkjøp av patentbeskyttede medisiner bør ikke betraktes som rent konsum, men også som forskningsstøtte. Patenter på legemidler gir i praksis 5–15 års salgsmonopol. I denne perioden skal alle kostnader dekkes, også for den forskningen som ikke fører frem. Dette systemet gir produktet høy pris i en periode. Deretter faller prisene mot null når oppskriften blir allemannseie. Bruksverdien faller derimot ikke mot null, og alle kan nyte godt av billige medisiner når patentperioden er over.
Kommersiell forskning er svært risikabelt. Nylig falt børsverdiene til legemiddelselskapene AstraZeneca og Bristol-Myers Squibb med tilsammen 140 mrd. kr på en enkelt dag som følge av dårlige resultater fra en kreftstudie.

Profitt ved suksess motiverer til fortsatt forskning til tross for slike kostbare nedturer.

Forskning vinner på høy pris

Hadde alle gjort som Norge og sagt nei til Kadcyla (og lignende medikamenter), ville det vært et sterkt signal til bransjen om at de bør være forsiktige med å bruke penger på ny forskning.

Hvor godt behandlingstilbud som finnes i fremtiden, når kanskje leseren eller jeg selv får kreft, avgjøres i stor grad av om det er betalingsvilje for nyskapende medisiner i dag.

De store overskuddene til legemiddelbransjen er derfor ikke et problem for Norge. For det første kommer de oss til gode økonomisk siden vi er mer eier enn kunde av selskapene. For det andre motiverer overskudd til forskning som vil gi oss en enda bedre kreftbehandling i fremtiden.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

«Du har tre, kanskje seks måneder igjen å leve...» Noen slår seg til ro, andre velger å kjempe | Knut Søraas


Les mer om

  1. Kreft
  2. Kreftbehandling
  3. Legemiddelindustrien