Referat forebygger mistillit og korrupsjon. Uforståelig at oslobyråden hemmeligholder | Lasse Qvigstad
Ugrunnede mistanker eller påstander om korrupsjon kan være nesten like ødeleggende som korrupsjonssaker.
Aftenposten i den senere tid har – med rette – satt søkelys på statlige omgåelser av offentlighetsloven. Her er den kommunale varianten.
Byrådet i Oslo har nylig avgitt innstilling der de forslår å bygge i en hensynssone etter gjeldende kommuneplan. Saken har en forhistorie: Saken lå til vurdering hos ansvarlig byråd Hanna Marcussen fra november 2015, uten noen synlig utvikling.
Utvikler ba om og fikk innvilget et møte med byråden. Dette fant sted 2. september 2016. Nærmeste nabo ba om et møte med byråden etter møtet. Dette ble avslått. Da man så ba om å få et referat fra møtet 2. september, fikk man til svar at det «normalt» ikke ble tatt at referater fra slike møter.
Noen ytterligere opplysning om det avholdte møtet er byråden ikke villig til å gi. Hun er heller ikke villig til å forklare eller begrunne en slik praksis.
Etterprøvbarhet lønner seg
Dette reiser flere viktige problemstillinger. Korrupsjon er et alvorlig og helt vitalt samfunnsproblem. Kanskje ikke Norge, men man skal ikke ha studert fenomenet særlig grundig før man oppdager at nettopp innenfor dette saksområdet er sakene mange og alvorlige i deler av Europa.
Årsaken er enkel: Utbyggere er helt avhengige av offentlige tillatelser som kan gi store gevinster til de som får disse. Det ligger en åpenbar fristelse der gevinsten kan være stor for å yte litt og få tilbake i mangfold.
Slik virksomhet er meget vanskelig å avdekke, men nettopp av den grunn er forebygging av den aller største betydning. Det gir slett ingen garanti mot korrupsjon, men det vil kreve mer av eventuelle overtredere dersom alle trinn i saksbehandlingen kan etterprøves.
Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor Oslo kommune ikke følger en slik praksis helt konsekvent.
Det er tilsvarende vanskelig å forstå hvorfor kommunen ikke vil gi noen forklaring eller begrunnelse for sitt hemmelighold av møter mellom byens toppolitikere og utbyggere om konkrete detaljreguleringer.
Ødeleggende praksis
Betyr dette at jeg beskylder byråden for korrupsjon? Nei, jeg har ikke grunnlag for å hevde det nå.
Men saken har også en annen side: Nemlig tillit til selve saksbehandlingen i Oslo kommune som forvaltningsmyndighet. Jeg forutsetter at kommunens politiske ledelse er enig i at en slik tillit er helt avgjørende ikke bare for eventuelle gjenvalg, men også for Oslo kommune som utøver av offentlig myndighet gitt av Stortinget.
Ugrunnede mistanker eller påstander om korrupsjon kan være nesten like ødeleggende som korrupsjonssaker.
Det er derfor ganske uforståelig at byråden ikke engang forsøker å forklare den praksis som følges. Dette er desto mer overraskende fordi de lavere ledd under politisk nivå etterlever lovens krav om referater, mens de politisk ansvarlige ikke gjør dette.
Så spørsmålet til byråden blir derfor enkelt: Hvorfor skrives det ikke referat fra møter som du har med utbyggere om enkeltsaker?
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
