Uførereformen har ikke ført til at flere jobber | Grete Crowo

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har avdekket at mange uføre opplever at det er lite lønnsomt for dem å jobbe mer, skriver innleggsforfatteren.

Arbeid er meningsfullt og sosialt, men omkostningene og hindringene kan oppleves større enn gevinsten.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Uførereformen har virket i over to år nå, men det er lite som tyder på at Regjeringen har lykkes med hovedmålet om at uføre skal kunne jobbe mer. Tall fra Nav viser en faktisk nedgang på et halvt prosentpoeng fra 2015 til 2016.

Hvorfor ble det slik?

Årsakene til at uføre ikke jobber mer er sammensatte. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har hatt samtaler med uføretrygdede og samlet deres erfaringer om arbeid og ny uføreordning.

Den nye ordningen skulle gjøre det enklere og mer oversiktlig å kombinere uføretrygd med arbeidsinntekt, og man skulle sitte igjen med mer i lommeboken etter skatt.

Grete Crowo.

FFO var positive til denne omleggingen, men vi ser nå at reformen ikke har fungert som planlagt.

Lite lønnsomt å jobbe mer

Arbeid er meningsfullt og sosialt, men omkostningene og hindringene kan oppleves større enn gevinsten.

FFO har avdekket at mange uføre opplever at det er lite lønnsomt for dem å jobbe mer. Dette skyldes blant annet reduksjonen av fribeløpet, som er det man kan tjene uten at uføretrygden avkortes. Dette grepet kan ha motarbeidet incentivene som ligger i uførereformen (Fafo 2016).

FFO var sterkt imot å redusere friinntektsgrensen fordi vi så at det ville ta fra mange trygdede mulighet til ekstrainntekt.

Det er paradoksalt at uførereglene slår ut slik at det er uføre med de laveste trygdene som får størst avkortning i trygden når de har annen inntekt.

At flere jobber, sparer samfunnet for trygdeutbetalinger. Men for den som tar lønnet arbeid, gir det ikke nødvendigvis den samme gode effekten.

For en ufør som i utgangspunktet ønsker og kan jobbe noe i kombinasjon med trygden, vil lønn motivere. Og en reell økning i inntekt betyr mye for dem som har lite fra før.

Les også

Man blir ikke uføretrygdet fordi man har lyst til det | Jacob

Noen av dem vi har snakket med, tapte faktisk på å jobbe, for eksempel fordi de jobbet så lite eller spredt at transportkostnaden oversteg inntektsøkningen.

Forskning viser at mennesker gjør en større innsats for ikke å miste noe enn for å tjene mer. De vurderer derfor avkortning i en stønad og eventuell gevinst av arbeidsinntekt ulikt.

Selv om tidligere studier har funnet at en betydelig andel av dem med uførepensjon er villige til å jobbe når de økonomiske incentivene forsterkes (Kostøl m.fl. 2012), ser vi at de økonomiske incentivene i uføretrygden ikke er tilstrekkelige.

Hva må til?

For å kunne ta ut restarbeidsevne må mange ha fleksible ordninger for arbeidstid, arbeidsoppgaver, mindre stillinger og mulighet til å få oppdatert eller ny kompetanse.

Regjeringen har så langt ikke lykkes med å få flere uføre i jobb

Fafo (2016) peker på flere barrièrer i arbeidslivet som påvirker yrkesdeltagelse hos uføretrygdede.

De ser at både holdninger hos arbeidsgivere, fysiske hindringer, etterspørsel etter arbeidskraft og kjennetegn hos den enkelte uføretrygdede spiller inn.

Regjeringen har så langt ikke lykkes med å få flere uføre i jobb. FFO etterlyser en offentlig debatt om flere virkemidler for å nå dette målet. Økonomisk incentiv i ordningen er et slikt virkemiddel.

Det er viktig at denne reformen lykkes.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.