Debatt

Reformasjonen og universitetet | Aud V. Tønnessen m.fl

  • Aud V. Tønnessen dekan Det teologiske fakultet, Dag Michalsen dekan Det juridiske fakultet, Tarald Rasmussen professor Det teologiske fakultet, Harald Arne Bugge-Amundsen dekan Det humanistiske fakultet og Harald Jarning førsteamanuensis Det utdanningsvitenskaplige fakultet, alle Universitetet i Osl

Protestantiske kirkesamfunn i Tyskland har markert reformasjonsjubileet i flere år allerede. Men hovedmarkeringen er i år et halvt årtusen etter at han slo opp sine tester døren til slottskirken i Wittenberg. Et av de mest kjente portrettene av Martin Luther (1483-1546), ble malt av den tyske renessansemaleren Lucas Cranach den yngre i 1529 i Wittenberg.

I år er det fem hundre år siden Martin Luthers teser mot avlaten ble offentliggjort. Det ga støtet til en omfattende reformasjon, en kulturrevolusjon med følger for teologi, jus, sivile og politiske forhold.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I dag tenker vi gjerne på reformasjonen som et kirkelig anliggende, en hendelse som førte til opprettelsen av den lutherske konfesjon i brudd med den romersk-katolske. Men den kirkelige reformasjonen var aldri avgrenset kirkelig, den var hele tiden en omfattende samfunnsmessig og kulturell omveltning.

Og – reformasjonen var fra begynnelsen i 1517 uløselig knyttet til universiteter. Den startet med Martin Luthers kritiske bibelstudier ved Universitetet i Wittenberg.

Resultatet ble en radikal utfordring av den katolske kirkes kunnskapshegemoni og den skolastiske lærdomstradisjon. Ny kunnskap fikk plass, og gamle universiteter ble reformert i tråd med protestantiske kunnskapsidealer. Reformasjonen stimulerte også nasjonale skriftspråk og skoler og utdanning for bredere lag av folket.

500 års jubileet for reformasjonen vil få et tverrfagligpreg ved Universitetet i Oslo og starter torsdag med seminar om Martin Luthers betydning for flere samfunnsfelt. Fra venstre Aud V. Tønnesen, Dag Michalsen, Arne Bugge Amundsen, Harald Jarning og Tarald Rasmussen

Universitetene fikk samfunnsnyttige siktemål

Martin Luther og enda mer hans samarbeidspartner, Philip Melanchton, øvde avgjørende innflytelse på nydannelsen av universiteter etter reformasjonen, inklusiv Københavns Universitet. Det ble i 1537 omformet etter reformatoriske idealer.

De fire tradisjonelle fakulteter i teologi, jus, medisin og filosofi ble videreført, men i oppgjøret med skolastikken ble det en fornyet vektlegging av klassiske språk, kildetekster og historie sentralt.

Grunnleggende for høyere studier var innføring i gresk, latin og hebraisk, diktekunst, grammatikk og dialektikk. Universitetsstudiet skulle utdanne og danne mennesker som kunne fungere i de nye, protestantiske samfunnene. Universitetsutdannelsen hadde et samfunnsnyttig sikte.
Det kom tidlig krav om at rektorer ved katedralskolene skulle ha universitetsutdannelse. Videre het det i opprettelsesdokumentet for det reformerte Københavns Universitet i 1539 at jevnlige, offentlige disputaser skulle holdes, og at disse skulle ta opp emner av nytte for tilhørerne. Uten en slik nytteorientering ville akademia bli irrelevant og universitetet undergraves, het det.

Arnesteder for fritenkning

De førreformatoriske universiteter hadde vært underlagt kirkelig kontroll. Et direkte kirkelig tilsyn opphørte nå, samtidig som universitetet ikke var fritt fra konfesjonelle bindinger og føringer.

Det var kongen som skulle føre tilsyn, men den reformatoriske kongen var samtidig øverste leder for kirken.

Han skulle sikre at universitetet fungerte til «Guds ære», og at professorene publiserte og underviste innenfor godkjente lutherske rammer.

Ikke desto mindre ble flere av de protestantiske universitetene alt fra 1500-tallet av arnesteder for fri tenkning og for utvikling av ny kunnskap. Dette gjaldt slett ikke bare innen teologien, men en rekke andre fagområder. Det hadde til dels sin bakgrunn i reformasjonens dype røtter i nordeuropeisk humanisme.

Alle de store reformatorene var sterkt preget av humanistiske kunnskapsidealer. I tillegg hadde det – mer generelt – sin bakgrunn i reformasjonens allianse med fornuften, som var av grunnleggende betydning helt fra starten av.

Da Luther gjorde opprør mot pavelig autoritet rundt 1520, appellerte han ikke bare til Bibelen, men like mye til fornuften.

Og da han sto alene som kjetteranklaget foran riksdagen i Worms i 1521, insisterte han også på at han måtte bli tilbakevist ved fornuftsgrunner dersom han skulle gi seg og tilbakekalle sin kritikk.

Allerde i 2010 ble denne installasjonen laget på torget i Wittenberg knyttet til Martin Luthers kjente utsagn «Her står jeg og kan ikke annet». Foto: FABRIZIO BENSCH / X00320

Opplysningstenkning

Alliansen mellom religion og rasjonalitet har lenge fulgt de protestantiske universitetene. I København gikk den statsstyrte pietismen på 1700-tallet hånd i hånd med opplysningstenkning. Og flere av Tysklands fremste opplysningsmiljøer på 1700-tallet var å finne ved typisk protestantiske universiteter, som Halle eller Jena, og senere Göttingen eller Berlin. Rett nok ble alliansen mellom protestantisk religion og opplysning svekket utover 1800-tallet, og i Norge bygde det seg mer enn i mange andre protestantiske land opp en motsetning mellom de to. Ikke desto mindre er dette en allianse det er verdt å minnes.

Etter 1517 har det vært gjennomført store reformasjonsfester i tilknytning til universiteter i Tyskland og Skandinavia. Det Kongelige Frederiks Universitet førte tradisjonen fra moder-universitetet i København videre, og markerte reformasjonen med store universitetsfester både i 1817 og 1917. Festen i 1817 markerte i tillegg at Norge hadde fått sitt første universitet, mens det i 1917 var minnefest i Aulaen med nyskreven kantate og kongefamilien til stede. Helt ukontroversielt var det ikke i 1917.

Historien om universitetets tilknytning til reformasjonen var fortsatt levende, selv om det også ble satt spørsmålstegn ved om reformasjonsfeiring hørte hjemme på et moderne universitet.

Vil belyse norsk lærdomskultur

Hvilke spor av den reformatoriske universitetstypen finnes i dag? UiO har åtte fakulteter og ikke fire. Det er fortsatt et breddeuniversitet med stor tyngde i humaniora, jus og teologi. Når vi derfor i de nærmeste ukene fremover markerer reformasjonen er det naturlig at det skjer gjennom et bredt samarbeid mellom de teologiske, humanistiske, juridiske og utdanningsvitenskapelige fakultetene. Åpningsseminaret den 12. januar i Gamle Festsal setter søkelyset på reformasjonens tvetydige minne, men tydeliggjør samtidig betydningen som reformasjonen fikk for universitets- og samfunnsutviklingen. De påfølgende lørdager vil vi belyse reformasjonens historie og virkningshistorie for teologi og kirke, kultur og allmenndannelse, jus og rett, og selvsagt skole og utdanning. Reformasjonsjubileet gir oss muligheten til å belyse norsk lærdomskultur i bred forstand og gi forståelse for universitetets viktige rolle som samfunnsaktør og endringsagent også i dag.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les også

  1. Hva skjer med staten når den løsrives fra kirken? | Marius Timmann Mjaaland

  2. Katolikker og lutheranere finner sammen 500 år etter reformasjonsdagen

  3. Islam har en viktig rolle i Europas religionshistorie | Egil Asprem

Les mer om

  1. Martin Luther
  2. Den katolske kirke
  3. Teologi