Debatt

Kort sagt, onsdag 27. september

  • Aftenpostens debattredaksjon

Forskning og tillit, kristne og moral og omskjæring av guttebarn. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kan vi stole på forskere?

Debatten om tiltro til forskere var høyaktuell for 40 år siden da virkningene av sur nedbør på skog var et viktig tema i mange land. Vår hypotese i 1970-årene var at skogens vekst ville reduseres som følge av syretilførselen. Men vi fant at veksten ville øke på grunn av innholdet av nitrogenforbindelser i nedbøren. Men på lang sikt var det mulighet for avtagende vekst på grunn av ubalanse i skogens næringstilgang.

Resultatene ble sterkt kritisert av miljøvernorganisasjoner, av mediene, av byråkrater og politikere og av forskere i inn- og utland. Kritikken økte da meldingene om svære skogskader og skogdød kom fra Tyskland. Da tyske og svenske forskere hevdet at det var tilsvarende skader av sur nedbør i vårt land mens vi hevdet at skadene her var naturlige, økte kritikken betydelig.

På slutten av 1990-tallet kom det så meldinger om at skogskadehypotesene fra Tyskland ikke kunne bekreftes. Hypotesene var feil. Våre forutsigelser om økt vekst i norske skoger, viste seg å være riktige. Erfaringene fra disse årene fikk meg til å trekke følgene konklusjoner:

Miljøvernorganisasjonene kan vanskeliggjøre en objektiv miljøforskning.

  • Forskere er ikke alltid objektive, noen vil »redde verden» og følger ikke viktige vitenskapelige arbeidsmetoder.
  • At myndighetene tar stilling til hva som er rett og galt før forskningen har trukket sine konklusjoner, er meget uheldig.
  • Mediene hindrer en sunn meningsutveksling ved at de ikke gir plass til «upopulære meninger».

Jeg håpet at man ville lære av feilene som ble begått i skogskadedebatten. Men dagens klimadebatt viser at så ikke er tilfelle. Forskningen er delt i to leire: De som tror på ICCP og de som ikke gjør det. Myndighetene har for lengst trukket sine konklusjoner og mediene åpner ikke for diskusjon om årsakene til klimaendringene.

Gunnar Abrahamsen, professor emeritus


Har kristne en objektiv, riktig moral?

Espen Ottosens kommentar 16. september «God uten Gud?» mistenkeliggjør moralen til ikke-troende fordi den ikke begrunnes med gudstro.

Den kristne gud har vært brukt som begrunnelse for overgrep og massedrap gjennom hele vår nyere historie. Allerede Det gamle testamentes gud var pådriver for tallrike massakrer under det jødiske folkets marsj mot det lovede land. Det er ikke akkurat slik at den religiøst begrunnede, objektive riktige moral lyser mot oss gjennom historien.

Ikke-troendes moral har en fordel: Den er begrunnet i vårt ansvar for hverandres ve og vel, og ikke av at Gud ser oss når ingen andre gjør det. Og man slipper å forholde seg til gudsord av undertrykkende og diskriminerende karakter.

To aktuelle eksempler: Misjonssambandet har en lang historie med kvinneundertrykkelse (f.eks. utelukkes kvinner i Hovedstyret begrunnet i Bibelens ord) og er kjent for sin diskriminerende og utstøtende holdning til homofile. Er dette eksempler på Misjonssambandets gudsbegrunnede objektive moral? Jeg vil ha meg frabedt.

Håvar Knutsen, overlege


Omskjæring av guttebarn

Den 27. september, midt i den jødiske nyttårsfeiringen, publiserte den pensjonerte gynekologen Holm Årstad et innlegg som en kommentar til M. Gaarders innlegg i årets valgkamp fra Klassekampen. Jeg ønsker ikke å kommentere hennes filosoferinger om jøder som «rase» eller «stamme» eller avslutningen om Israel som en apartheidstat i dette brevet, derimot vil jeg å si noe om den svært villedende detaljinformasjonen som beskrives vedrørende «rituell omskjæring». Den mulige årsaken til feilinformasjonen er tiden siden hun var overlege ved Rikshospitalet og en aktiv operatør. Den beskrevne metodikken beskriver knapt dagens operasjon på voksne menn med fortrengning av forhuden, (fimose), men er egnet til å vekke avsky om den skulle gjelde som brukt på spebarn.

Undertegnede vært aktiv i denne debatten i 20 år, og har også både utført, og vært med på, sykehusomskjæringer og «rituelle» ditto og kan forsikre leserne om at slik er det ikke. I dag brukes lokal- eller generell bedøvelse. På sykehus brukes utstyr som ikke krever sting eller større etterstell, og ved omskjæring hos jøder utføres det ved strikte standarder av eksperter, «mohel», assistert av leger. En trenet «mohel» gjør slike inngrep bedre og mer skånsomt enn en sykehuslege som kanskje ikke utfører et tilsvarende stort antall. Det er et velkjent kirurgisk prinsipp at et visst antall inngrep er et kompetansemål. Dette oppnås ikke vanligvis i norske sykehus der utøver ofte settes opp til å gjøre slikt i «ny og ne», ofte tilfelle i min sykehuskarrière og sikkert også i hennes sykehuspraksis.

Jeg vil ønske at debatten får hvile slik at loven og påkrevde prosedyrer får virke og kan evalueres. Den bør ikke blandes inn i politiske debatter hverken om norskhet, jødedom eller Midtøsten. Slike beskrivelser og sammenblandinger er bare egnet til å vekke antagonisme.

Rolf Kirschner


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Omskjæring
  3. Forskning og vitenskap
  4. Debatt