Debatt

Tid for en redningsplan

  • Trine Skei Grande
  • Rebekka Borsch

Etter avsløringene om storstilt overvåking av mobil- og internettbruk, bør digitale rettigheter inn i Grunnloven.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Grunnlovsjubileet i 2014 bør også være startskuddet for en reell politisk debatt om hvordan rettsstaten kan ivareta den enkeltes rettigheter på nettet. Digitale borgerrettigheter bør bli del av Grunnloven.

Avsløringene om storstilt overvåking av telefon— og nettbruk, datainnbrudd og dataangrep gjør det nødvendig å løfte digitale rettigheter høyt opp på den politiske dagsordenen. Det er ikke nytt at det foregår overvåking på nettet. Men omfanget av overvåkingen, og at informasjonen ikke bare blir undersøkt, men lagret, er nytt. Dette betyr en dramatisk endring i de overvåkedes rettssikkerhet; man trenger ikke lenger være mistenkt for å undersøkes. Fra nå av er vi alle mistenkte.

Avhengig av tillit

Internett avhenger av at brukerne har tillit til tjenesten. Stadig økende overvåking, kombinert med økt risiko for å bli frastjålet private opplysninger, kan ødelegge basisen for et fungerende internett, nemlig den frie flyten av informasjon. Overvåking fra statlig hold krenker dessuten menneskerettigheter på en måte som kan true selve fundamentet i demokratiske samfunn.

Rebekka Borsch

Vi trenger derfor en nasjonal redningsplan for personvernet i den digitale tidsalder. Flertallet av norske politikere ser ut til å mangle kunnskap om problemstillingen og hvilke konsekvenser den har for beskyttelse av personopplysninger, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, pressefrihet og politisk handlingsfrihet. Norge har under de rødgrønne tatt mange skritt i retning av en mer påtrengende offentlig inngripen i privatlivet.

Trine Skei Grande

Innføring av datalagringsdirektivet og nå den nye åndsverkloven er eksempler på det.

Stortinget må på banen

Venstre vil kjempe for at digitale borgerrettigheter inngår i norsk grunnlov. Dessuten bør vi snarest få Stortinget på banen når det gjelder bedre beskyttelse av den digitale infrastruktur her hjemme, både mot fysiske angrep og mot lovstridige inngrep.

Utviklingen går dessverre i feil retning i mange land. Like før Snowden-avsløringene kom FN med en rapport om nasjonalstaters bruk av overvåkingsteknologi. De nasjonale lovene som regulerer hva som er nødvendig og legitim statlig engasjement i overvåking av kommunikasjon, er ofte utilstrekkelige eller ikke-eksisterende, slår rapporten fast.

Tillit til rettsstaten

Vi trenger derfor også et overnasjonalt initiativ for å gjenopprette folks tillit til at de beskyttes av rettsstaten mot uberettiget overvåking og overgrep på nett. Venstre mener at tiden er moden for å jobbe for et felles lovverk innenfor EU og for en FN-resolusjon om felles internasjonale regler om eierskap, utveksling og regulering av digital informasjon.

Antiterrorpolitikk i kombinasjon med en snikende uthuling av personvernet, er i ferd med å undergrave både rett og rettigheter

Det handler om mye mer enn personvern og digitale rettigheter. Det handler om tilliten til rettsstaten og grunnloven. Antiterrorpolitikk i kombinasjon med en snikende uthuling av personvernet gjennom nasjonalt lovverk og private aktører, er i ferd med å undergrave både rett og rettigheter. Vi må stanse utviklingen. Demokratiet er til for å sikre menneskets frihet. Dette prinsippet må vi bevare, også i den digitale verden.

Les mer om

  1. Debatt