Debatt

Gå ut av forestillingen og inn til ditt hjerte | Paal Andre Grinderud

Det opplyses om katastrofer, drap og ubehageligheter. Tidligere har jeg tenkt: For en gal verden! Men, for meg skjedde det en brå endring for kort tid siden, skriver Paal André Grinderud.

Ord har startet bråk i hjemmet og i ute i verden. Kanskje vi bare skal sette oss ned og lytte?

  • Paal Andre Grinderud
    Paal Andre Grinderud
    Forfatter og skribent
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Noen ganger byr livet på utfordringer. Til tider ganske stor brytninger i våre liv. Jeg har stått der i det rommet hvor livet er på grensen, og legenes ansikter sier mer enn ord.

Det er disse dager jeg har tenkt at jeg ikke kan kjempe alene lenger. Jeg må kaste masken og si hvor redd jeg egentlig er.

Det er natt midt på dagen, og lyset kommer først når den reelle natten nærmer seg. Det er stille der ute i verden. Det er da månen og stjernene passer på jorden.

Hverdagsmysteriene

Det som har skjedd har skjedd, sa alltid min mormor. Vi kan ikke forandre det. Og da må vi gå videre med lyset i ryggen, sukket hun.

Det å holde fast i øyeblikket som er så skjørt og vondt, har hjulpet meg, skriver Paal André Grinderud.

Hun var klok, Dagmar. Hun gir meg fortsatt mot til å holde ut når livet er skjørt. Det er viktig for oss alle å gå inn i våre hjerter, uansett hvordan det står til der. Hjertet er beskrevet i litteraturen på mange måter. Både i fagbøker og vakre romaner.

Det er nesten uforklarlig hvor mange av oss som drukner våre sorger på så mange måter. I neste øyeblikk ser vi kanskje en forandring som endrer det fastlåste. Det vil kunne bli en viktig erfaring for å kunne takle livet.

Barn som venter på dager da allting vil endre seg, gode bursdager og middager på bordet. For noen skjer aldri det, men de holder likevel håpet oppe, og venter på det vakre lyset som skal skinne på dem.

Hverdagsmysteriene som er så spennende. Sånn har vel vi voksne det iblant, også?

Vi venter på strålene av vår egen indre sol som kan favne oss. Jeg gleder meg over lyset jeg får fra medmennesker. Det har gitt meg mye glede og trøst i det siste.

Les også

Til alle i helsevesenet som så mitt redde hjerte. Dette er til dere.

En gal verden

Overskriften på denne delen av teksten kjenner nok de fleste av oss igjen. Alt går på tverke, og solen ligger bak en tett tåke, bussen som aldri kom når den skulle. Vi tenker at dette var da ille!

Så kommer nyhetene på fjernsynet.

Det opplyses om katastrofer, drap og ubehageligheter. Tidligere har jeg tenkt: For en gal verden! Men, for meg skjedde det en brå endring for kort tid siden. Ikke fysisk sett, men da gikk det opp for meg at jeg levde i fortiden, ble det skikkelig ille for meg. En uvirkelig situasjon som jeg måtte takle. Jeg følte meg litt som «den lille prinsen» som sto helt alene på månen.

Jeg satt på balkongen min og så opp mot himmelen. Var det altså dit hele familien min hadde reist? Og hva var egentlig universet?

Alle forestillinger og drømmer som ble skapt i meg som barn. Om at Gud bodde over skylaget. Det var bak himmelhvelvingene, langt der borte. Jeg ville reise til verdensrommet. Jeg har fortsatt med meg barnets undring og søndagsskolens lykkelige tid. Torunn som lærte oss om flanellografens hemmelighet.

Når jeg tenker på det i dag, blir jeg glad. Det var noe trygt og godt i det som ble fortalt av henne. Hun var troverdig.

Les også

Adventskalendre og skatteparadiser

Forestillinger

Vi går nok alle rundt med forestillinger iblant. Jeg tar meg selv i å tenke at det umulige kan jo ikke skje. Men det gjør nettopp det, når vi minst aner.

Hender glir fra hverandre, ekteskap inngås og oppløses, mennesker som vi er glad i blir syke og dør. De som har stått der for oss som gode sjeler og snille hjerter, er borte fra jorden. Vi kunne ikke forestille oss at de skulle gå fra oss, eller reise til himmelen så tidlig.

Det å holde fast i øyeblikket som er så skjørt og vondt, har hjulpet meg.

Utfordringer står vi ovenfor hver dag, alle sammen. Det er en del av livet som vi må tåle på godt og vondt. Hverdagene, er de dagene som kanskje vil være våre beste når vi tenker etter. De dagene hvor alt er på stell. Familie og venner er der for oss og vi for dem. Godnattkyss på kinnet der det var tårer som ble tørket vekk tidligere samme dag. De lysene som bare er der for oss, ekte og vakre i sin enkelhet.

Les også

Hun tok mer enn gjerne et slag for moren. Da ble moren spart denne dagen.

Inn til ditt hjerte

Det er en lengsel hos oss alle om å bli sett, klemt, og at noen hilser på oss. Vi slår av en prat og ønsker hverandre gode opplevelser og glede.

Ofte snakker vi mennesker om ting vi ikke kan få endret. Jeg har også gjort det. Endringen for meg kom ganske sent i livet. Når den først kom, tok jeg den imot som en gave.

Det er noen måneder siden min tvillingsøster døde. Hun kunne iblant ha et røft språk, men var verdens beste søster. Det var hennes måte å være på. Hennes ord hadde en annen betydning fordi vi var nær familie.

Ord kan være så vanskelige og vonde mellom oss mennesker. Ord har startet bråk i hjemmet og i ute i verden. Kanskje vi bare skal sette oss ned og lytte? Finne de vakre ordene som kan leses mellom linjene, og som så ofte blir borte i all perfeksjon og stolthet.

Jeg husker min far sa noe til meg rett før han døde. Jeg var ti år gammel. Han smilte lurt, og litt strengt: Ikke lag noe sirkus på skolen i dag, da. Han sa det med en liten invitasjon i stemmen. Dagene etter hans død ønsket jeg at jeg kunne ta på universet. Gode filmer på kino kan være berikende, sa min far. Jeg var enig med ham i det, men ingen film er så god som hverdagsmøter med mennesker.

Der vi går ut av forestillingene og inn i hjertene.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meiningar på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Sykdom
  2. Filosofi
  3. Kjærlighet