Debatt

Rommet for religiøs praksis snevres inn | Kjell Ingolf Ropstad

  • Kjell Ingolf Ropstad
    Tros- og livssynsminister (KrF)

Kjell Ingolf Ropstad er partileder i KrF og tros- og livssynsminister. Foto: Monica Stromdahl

Praktisering av religion ser i økende grad ut til å bli møtt med mistenksomhet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Øistein Sommerfeldt Lysne, leder for Humanistisk Ungdom, er kategorisk i Aftenposten 22. juli: Min bekymring for berøringsangst overfor religion handler i realiteten om at jeg er «redd for at kristendommen skal miste noe av særbehandlingen». Lysne mener jeg har «så gigantiske skylapper at [jeg] ikke evner å se noe annet enn [min] egen religion».

Han kan ikke ha lest intervjuet av meg i Aftenposten 15. juli særlig nøye før han kastet seg over tastaturet. På spørsmålet om det er blitt vanskeligere å stå frem som personlig kristen svarte jeg følgende: «Det er i alle fall vanskeligere å stå frem som religiøs. De som har det vanskeligst, er nok de som går med hijab der troen er synlig».

Det krever en del motvilje for å tolke dette som at jeg utelukkende er opptatt av kirken og de kristnes posisjon i samfunnet.

Les også

– Det begynner å ligne et systematisk problem. Å vise frem sin tro blir sett på som noe litt på kanten.

Skal ikke bli møtt med mistenksomhet

Lysne tror at jeg er bekymret for at «kristne mister privilegier» i Norge. Det stemmer ikke. Vi har nylig lagt frem forslag til ny lov for tros- og livssynssamfunn. Der viderefører vi en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, med gode finansieringsordninger som ivaretar både Den norske kirke og likebehandler alle tros- og livssynssamfunn.

Min bekymring handler om at praktisering av religion i økende grad ser ut til å bli møtt med mistenksomhet. Når muslimske kvinner hetses for å gå med hijab, kristne skolelag ikke får servere boller på møtene sine eller det foreslås at kristne organisasjoner ikke skal få drive misjonering på Arendalsuka, er det eksempler på at rommet for religiøs praksis snevres inn.

Som statsråd for tro og livssyn er en av mine viktigste oppgaver å bekjempe en utvikling hvor tro og religion møtes med mistenksomhet og menneskers religion henvises til det private rom.

Les også

Frank Rossavik: Kjell Ingolf Ropstad klager på sekulariseringen. Hans egentlige problem er tapet av Den norske kirke

Må akseptere synlig religion

Et livssynsåpent samfunn er ikke bare viktig for de troende – det har stor verdi for samfunnet som helhet. Tros- og livssynssamfunnene spiller en stor rolle for å ta vare på de svakeste blant oss, de bygger fellesskap i små og store lokalsamfunn og skaper trygge arenaer for barn og unge.

Et livssynsåpent samfunn sikres ikke kun ved å likebehandle tros- og livssynssamfunn. Det krever også at det er rom for alle til å praktisere sin tro og sitt livssyn. Da må også de som ikke tror, akseptere at religionen skal kunne være synlig til stede i det offentlige rom.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Livssyn
  2. Religion
  3. Kristendom
  4. Kjell Ingolf Ropstad

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Nei, Ropstad. Det er ikke vanskelig å være religiøs i Norge.

  2. DEBATT

    En ny tros- og livssynspolitikk for Oslo

  3. DEBATT

    Norges modell mot religionsdiskriminering bør eksporteres

  4. DEBATT

    Snikislamisering er ikke mulig i et sekularisert samfunn

  5. POLITIKK

    Frp presset frem forbud mot muslimske SFO-er

  6. POLITIKK

    Ap vil ha kraftig innskjerping av reglene for statsstøtte til trossamfunn