Debatt

Kort sagt, mandag 2. mars

  • Debattredaksjonen

Flytende vindkraft. Studentøkonomi. Gentrifisering på Grønland. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Flytende vindkraft er en stor industriell mulighet

I Aftenposten 17. februar sier kommunikasjonssjef Lars Magnus Günther i Statkraft at flytende vindkraft er kostbart og ikke aktuelt for Statkraft.

Statkraft må selv velge hvordan de vil satse fremover innen fornybar kraftproduksjon. Imidlertid er hans uttalelse om flytende vindkraft lite fremtidsrettet.

Det internasjonale energibyrået (IEA) sier i rapporten «Offshore Wind Outlook» fra 2019 at offshore vind kan generere 18 ganger dagens globale etterspørsel etter elektrisitet. Vindressursene på havet vil være et viktig bidrag i omstilling av verdens energisystem.

Erfaring viser at teknologiutvikling gjør umoden, kostbar teknologi økonomisk konkurransedyktig raskere enn mange forventer. Viktige eksempler er solceller og landbasert vindkraft, som på 15–20 år har gått fra dyr kraftproduksjon til lønnsomme investeringer. En lignende utvikling vil komme når det gjelder flytende vindkraft. Hywind-konseptet vil bli del i en slik utvikling.

Equinor bygget verdens første flytende vindkraftverk utenfor Karmøy i 2009. Basert på erfaringene derfra har Equinor gjort vesentlige forbedringer. Kostnadene er redusert, og Equinor installerte fem møller hver på 6 MW utenfor Skottland. Nå bygger Equinor med offentlig støtte ytterligere 11 Hywind-møller på tilsammen 88 MW på Tampen. Flytende vindkraft kan bygges i stor skala og ha vesentlig mindre konflikter enn vindkraft på land.
Det er i størrelsesorden 100.000 vindmøller på land og 10.000 møller som står på havbunnen. Av flytende vindmøller er det hittil bygget seks flytende vindmøller av typen Hywind. Det er åpenbart at det er forbedringspotensial innen dette området. En slik utvikling vil gi store industrielle muligheter.

Norge må bruke våre store inntekter fra petroleumsvirksomheten til å øke investeringene i fornybar energi og særlig i offshore vindkraft i og utenfor Norge fordi vi her har industrielle fortrinn. Dette kan bli vårt viktigste bidrag til klimagassreduksjoner.

Knut Solberg og Dag Christensen, de som hadde ideen til Hywind


Ikke gjør som Aftenposten sier

Aftenposten publiserte 26. februar artikkelen «Student (24) sparer 3000 kr hver måned i aksjefond». Artikkelen fremstår som en reklame for DNB og aksjefond, uten motargumenter fra andre. Hadde journalisten kontaktet et av landets universiteter, kunne vi bidratt til å belyse saken fra flere sider.

Ikke alle lever så billig som studenten i artikkelen. De fleste er avhengige av ekstrajobb for å betale for husleie og mat. I artikkelen anbefales det at man først fyller opp BSU-kontoen og i tillegg sparer i aksjefond. Hvor mye mener egentlig Aftenposten at studenter skal jobbe ved siden av studiene?

Studenter som jobber over ti timer i uken, bruker mindre tid på studier enn det studenter som ikke jobber, gjør. For lite tid til studier fører lett til forsinket progresjon. Ett års forsinkelse betyr en tapt årslønn for studenten i tillegg til økt ressursbruk for utdanningsstedene. Forsinkelser er dårlig økonomi både for studenten og samfunnet.

Min oppfordring til alle studenter er: Ta dere gjerne en liten ekstrajobb, men tenk mest på å gjennomføre studiene og mindre på å spare i aksjefond.

Christine Henriksen, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo


Gentrifisering er fortrenging og eksklusjon

Flere går nå i bresjen for gentrifisering på Grønland. Mens arkitekt Victoria Abelsen skriver «Gentrifiser Grønland!», hevder bystyrerepresentant Lillian Bredal Eriksen (MDG) at «noe gentrifisering [ikke er] så galt».

I beste fall reflekterer dette uvitenhet om gentrifisering. I verste fall uttrykker de en holdning om at det er greit å presse visse mennesker ut av Oslo sentrum.
Gentrifisering er en prosess der de som har minst, fortrenges av dem som har mye. Oppgradering er ikke gentrifisering i seg selv, om ingen fortrenges. Men en får sjelden det første uten det andre så lenge eiendom omsettes uregulert i et fritt marked. Gentrifisering betyr å prioritere middel- og overklassens ønsker på bekostning av lavinntektshusholdningers. Utsagn som «Gentrifiser Grønland!» blir dermed usmakelige.

Villet gentrifisering harmonerer dårlig med byrådserklæringen «Med kjærlighet til Oslo og tro på politikkens kraft skal vi sammen gjøre byen vår til en enda grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle.» Det er på tide byrådet bruker kraften og utvikler en offensiv boligpolitikk som sikrer at innbyggere med lavere inntekt kan fortsette å bo i sentrum. Det går neppe uten prisreguleringer.

Daniel Vernegg, samfunnsgeograf tilknyttet Kritisk bynettverk, og Hannah Eline Ander, samfunnsgeograf tilknyttet Kritisk bynettverk


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Vindkraft
  3. Hywind
  4. Økonomi
  5. Student / Økonomi
  6. Grønland

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 16. oktober