Debatt

Kort sagt, tirsdag 3. mars

  • Debattredaksjonen

Kritikk av Aftenpostens språkpolitikk. Boikott av israelske varer fra Vestbredden. Støtte til livssynssamfunn. Julian Assange og Mueller-rapporten. Hjelp fra Norge. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenpostens språkdressur

I eit innlegg 20. januar kritiserer eg Aftenpostens forfalsking av språket i innsende artiklar. Vanlege bokmålsformer som boka, sola, tida og gata blir «retta» til avisas eiga norm. Dette er ikkje korrektur, men eit språkpolitisk (over) grep som gir inntrykk av oppslutning om Aftenpostens konservative språk.

Det var vel for mykje å venta at Aftenposten ville forsvara språkpolitikken sin sjølv. Men 23. februar rykker viseformann i Bokmålsforbundet og pensjonert advokat Arve Waage ut, og hevdar at eg tar feil når eg skriv at Aftenposten er den einaste Schibsted-avisa som driv med slikt. Hadde han tatt seg bryet med å undersøka desse avisenes uttalte politikk, ville han fått grei beskjed om at både Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og VG les korrektur og legg vekt på å hegna om det personlege uttrykket.

Aftenpostens uttalte politikk er å endra språket slik at det samstavar med redaksjonens moderate bokmål. Her går det eit viktig skilje mellom ei journalistisk tilnærming og ei bevisst tilsløring.

Eg ser fram til Aftenpostens eiga grunngjeving.

Ola E. Bø har vore dramaturg og språkkonsulent ved Det Norske Teatret. Han var leder i Noregs Mållag 1984–1986.


Skal Oslo kommune drive utenrikspolitikk?

Byrådet i Oslo foreslår boikott av israelske varer fra Vestbredden. Det vil ramme de mange palestinske arbeiderne med god lønn i de israelske bedriftene, men det affiserer ikke sosialistene i Oslo.

Finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) sier det er bred enighet om at bosettingene strider mot folkeretten, og at det vi ser på nå, er om kravene skal styrkes for områder som er okkupert i strid med folkeretten.

Vet han ikke bedre? Kan Wilhelmsen nevne en eneste FN-resolusjon eller annet med folkerettslig binding som viser at han har rett? Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har ikke kunnet det, jeg har spurt henne.

Wilhelmsens påstand « ... okkupert i strid med folkeretten» er feil. Det burde en finansråd i hovedstaden vite. Det er dog et populært venstresidestandpunkt. Okkupasjon av angripers område i forsvarskrig, i påvente av fredsavtale, er i samsvar med folkeretten. Hvis han ikke kan henvise presis til formell folkerett, bør han innrømme at han tok feil. Feilinformasjon kan bidra til antisemittisme.

Reidar Holtet, Drammen


Mistenkeliggjør en hel samfunnssektor

Tillit er et smøremiddel som får samfunnsmaskineriet til å fungere mer effektivt. I Norge er vi velsignet med høy grad av tillit. Tros- og livssynssektoren er ikke noe unntak. Tillit må imidlertid være gjensidig om den skal bestå.

I en artikkel i Aftenposten lanserer Arbeiderpartiet en serie forslag som skal gi myndighetene bedre kontroll med tros- og livssynssamfunnene. Det begrunnes med at «det i dag foregår diskriminering, negativ sosial kontroll, kvinneundertrykking, homoterapi og radikaliseringsaktiviteter innenfor ulike tros- og livssynssamfunn».

Det er et svart bilde å male av tros- og livssynslandet Norge. Det legges ned mengder av frivillig arbeid som kommer både medlemmene, det vil si det store flertallet av befolkningen, og samfunnet generelt til gode.

Likevel er det ikke til å komme utenom at man finner eksempler både på uskikk og direkte lovbrudd i norske trossamfunn. Det finner man i andre deler av sivilsamfunnet også, inkludert politiske partier. Da er det de ansvarlige som skal straffes, ikke alle som engasjerer seg i politisk arbeid. Det samme prinsippet må gjelde for trossamfunnene.

Et av forslagene, at alle tros- og livssynssamfunn skal signere en samfunnskontrakt hvor de forplikter seg til å følge norsk lov, mistenkeliggjør en hel samfunnssektor. Alle borgere og virksomheter i Norge er forpliktet til å følge norsk lov. Dette forslaget antyder at norske tros- og livssynssamfunn ikke gjør det pr. i dag.

Det vitner ikke akkurat om tillit.

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Norge


«Stormløp» fra Robert Mueller?

Ifølge professor Geir Selsnes (27. februar) driver Aftenposten og Harald Stanghelle et «stormløp» mot Wikileaks-gründer Julian Assange. Selsnes avviser, så vidt jeg forstår, at Assange ble brukt som «redskap» av russerne under valgkampen i USA 2016. Han etterlyser kilder for en slik påstand. Kilden er ikke vanskelig å finne.

I den offentliggjorte del av Mueller-rapporten, utarbeidet under ledelse av spesialetterforsker Robert C. Mueller, fremgår det at den russiske etterretningstjenesten GRU på flere måter holdt kontakt med Wikileaks under valgkampen. Det fremgår også at GRU forsynte Wikileaks med tusenvis av hackede e-poster fra Hillary Clinton og fra det demokratiske partiet. Totalt skal Wikileaks ha publisert over 50.000 e-poster fra den personlige kontoen til Clintons valgkampleder John Podesta.
Wikileaks skal for øvrig, ifølge rapporten, også ha hatt kontakt med Donald Trump jr. Men Selsnes – som ikke finner grunn til å nevne rapporten – mener kanskje at Mueller er del av «stormløpet» mot Assange?

Gunnar Magnus, Oslo


Norge kan hjelpe noen!

Tyrkia kan ikke hjelpe alle.

Hellas kan ikke hjelpe alle.

Ingen kan hjelpe alle!

Men alle kan hjelpe noen.

Norge kan hjelpe noen!

Arne Viste, daglig leder, Plog AS

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meiningar på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Språk
  3. Homoterapi
  4. Boikott
  5. Trossamfunn
  6. Wikileaks
  7. Julian Assange

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 28. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober