Debatt

Aldri la en krise gå til spille | Isabelle Ringnes, Yrja Oftedahl og Janne Log

  • Isabelle Ringnes
  • Yrja Oftedahl
  • Janne Log

Livet etter pandemien blir ikke det samme som før. Men det er vi som bestemmer hvordan det skal bli, mener Isabelle Ringnes, Yrja Oftedahl og Janne Log Foto: CF-Wesenberg/Privat

Koronapandemien gir oss som forbrukere en unik mulighet til å påvirke hvordan Norge skal se ut.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Koronapandemien har vist oss et samfunn de færreste av oss ønsker.

Alle tilbud innen kultur og service er borte og mange butikker holder helt eller delvis stengt. Arbeidsledighetstallene er i skrivende stund over 430.000, den høyeste ledigheten i Norge siden 2. verdenskrig.

Digital revolusjon

Samtidig har den sosiale isolasjonen har ført til at digitaliseringen aldri har gått raskere. Alle møter, undervisning og mange kulturelle aktiviteter skjer på digitale plattformer.

Vi kan rapportere helsesymptomer digitalt. Folkehelseinstituttet har utviklet en smittesporingsapp. Appen kan følge med på og analysere hvor smittede oppholder seg og hvem de er i nærheten av.

I Kina har Alibaba bygget et diagnosesystem basert på kunstig intelligens. De hevder at de nå kan diagnostisere pasienter med 95 prosent treffsikkerhet på sekunder. Konsekvensen kan bli at vi vil stole mer på at kunstig intelligens kan predikere reelle og uforutsette situasjoner.

Mange kanaler gir mulighet for mye både sann og usann informasjon. De redaktørstyrte mediene blir ofte beskyldt for å være med å forsterke kriser, for å få flere lesere, lyttere eller seere. Men under pandemien har det vært motsatt.

Faktabasert informasjon

Redaktørstyrt informasjon basert på fakta har vært både stabiliserende og kritisk. Alle vet nå at sosial isolasjon hindrer spredning. Konsekvensene ville være katastrofale hvis vi faktisk trodde at varm drikke dreper viruset.

På et tidspunkt var informasjonsflommen så stor at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) advarte mot å spre falske nyheter, de kan være del av påvirkningsoperasjoner.

Livet etter pandemien blir ikke det samme som før. Men det er vi som bestemmer hvordan det skal bli.

Vil vi ha den tryggheten vi får gjennom redaktørstyrte medier og faktabasert informasjon, må vi forholde oss aktivt til at innholdsproduksjon og fakta ikke er gratis. Vil vi at norske designere skal overleve, må vi kjøpe norsk design. Skal vi ha et rikt kulturliv, må vi kjøpe kultur. Og skal Norge ha kokker i verdensklasse som promoterer norske råvarer, har dette en pris.

Nasjonale plattformer

Vi må også øke bevisstheten om hva slags plattformer vi bruker.

Det er mange norske oppstartsselskaper som er helt på høyden med de internasjonale konkurrentene, som Whereby, Kolonial, Tise, Morgenlevering, Poio, Kahoot, Boost.ai, Bilkollektivet, Equality Check, Vierlive.no, Lawbotics, Fjong og CHOOSE. Listen er lang. Bruk av nasjonale plattformer bidrar både til å gjøre disse mer konkurransedyktige og det styrker den norske kompetansebasen.

Alle disse teknologi-, kompetanse-, service- og kulturbedriftene er små biter i et puslespill som til sammen gir oss et levende samfunn.

Det er vi som forbrukere som skal bestemme hvordan Norge skal se ut etter koronavirusets herjinger. Og det er vi som skal leve med valgene. Når en global krise møter en perfekt storm, teller hvert eneste valg.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Teknologi
  4. Falske nyheter
  5. Alternativbevegelsen

Koronaviruset

  1. NORGE

    Disse tabbene gjør at du lett kan smitte deg selv

  2. NORGE

    Kan du tvinges inn på karantenehotell? Dette sier jussen.

  3. NORGE

    Direkteblogg om korona

  4. VERDEN

    67 koronadødfall i Sverige det siste døgnet. Myndighetene tror toppen ligger noen uker frem.

  5. ØKONOMI

    Regjeringen ble advart i mai. Først fem måneder senere ble ordningen med koronastøtte endret.

  6. NORGE

    Høie medgir at koronasmitte på sykehjem «gikk under radaren»: – Det er veldig beklagelig