Debatt

En seier for barna

UTVISNING. Historien vil felle en nådeløs dom over Norges hardhendte utvisningspraksis i saker som berører barn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Les også:

Brynjulf Risnes, advokat med møterett for Høyesterett. Foto: Therese Alice Sanne - frilans ??

Halvard Helle, advokat med møterett for Høyesterett. Foto: Poppe, Cornelius

Rettigheter til barn. To dommer som ble avsagt i forrige uke innebærer et vannskille for rettighetene til barn av utlendinger. Dommene slår beina under en langvarig praksis i utlendingsforvaltningen som har gjort at mange barn av utlendinger har mistet en mor eller en far.Tirsdag 28. juni 2011 vil bli stående som en milepæl i arbeidet for å sikre rettighetene til barn av utenlandske foreldre. Klokken ti ble det kjent at en omstridt høyesterettsdom fra 2009 hvor Høyesterett med dissens tre–to opprettholdt en utvisning av en kvinne fra Den dominikanske republikk med to barn i Norge, var underkjent av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD).

Senere samme dag avsa Høyesterett dom i en sak som også gjaldt en kvinne – opprinnelig fra Kosovo – med to små barn her i landet. Her slo Høyesterett fast at hensynet til barna gjorde at kvinnen ikke kunne utvises.

Gjennombrudd

De to dommene representerer et gjennombrudd for kampen for å fremme rettighetene til barn som rammes av at deres foreldre blir utvist fra Norge. Gjennom en langvarig praksis har Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda (UNE) utvist et stort antall foreldre når mor eller far har gjort seg skyldig i brudd på utlendingsloven eller andre lovbrudd. Denne praksisen har i stor grad møtt forståelse i norske domstoler, som langt på vei har akseptert at man på denne måten legger større vekt på såkalte innvandringsregulerende hensyn enn hensynet til de barna som blir rammet av utvisningen.

Problemet med utvisningen er at den i større grad enn mer tradisjonelle straffereaksjoner, som bøter og fengselsstraff, også rammer den utvistes nærmeste familie hardt, dersom disse av ulike grunner ikke kan følge med, og bo i utlendingens hjemland.

Særlig problematisk er dette når man utviser foreldre til mindreårige barn. I disse tilfellene synes det åpenbart at det i realiteten er barna man rammer med utvisningen. Spørsmålet blir da om vi – i vårt ønske om å markere så kraftig som mulig at vi ikke aksepterer at utlendinger begår lovbrudd i vårt land – kan akseptere at konsekvensene er at vi fratar barn en av deres foreldre.

Krav på omsorg

I en rekke vedtak og dommer har det blitt vist til at barna likevel vil ha en trygg omsorg hos den gjenværende av foreldrene. De to nye dommene fastslår med all mulig tydelighet at dette ikke er et akseptabelt rettslig resonnement. Barn har et rettslig krav på omsorg fra begge sine foreldre. Dommene peker videre på at det ikke mangler på kunnskap om de negative følger det kan få for små barn når den ene av foreldrene plutselig forsvinner.

Både Høyesterett og EMD maner derfor nå norske myndigheter til besinnelse i saker hvor en utvisning vil medføre en adskillelse mellom barn og foreldre, og fastslår med all mulig tydelighet at på dette området er norsk praksis direkte i strid med barns grunnleggende menneskerettigheter.

Det er et stort tankekors at en praksis som i så stor grad har tilsidesatt rettighetene til barn av utlendinger som er bosatt i Norge, har kunnet fortsette såpass lenge, og at det har krevd langvarige rettsprosesser for få aksept for disse barnas åpenbare rettigheter.

Dette minner oss om at kampen for elementære menneskerettigheter ikke nødvendigvis er over i vårt land, og at det ofte er de svakeste og mest forsvarsløse som blir utsatt for urett.

Bak de to sakene som er vunnet gjennom mange runder i rettssystemet, skjuler det seg mange tragiske skjebner, med familier som er blitt splittet fordi en av foreldrene har brutt utlendingsloven, og dermed er blitt behandlet på samme måte som hardbarkede kriminelle. For små barn representerer dette helt uforståelige, og uforklarlige opplevelser av tap og savn. «Hvor er pappa? Jeg vil at han skal komme tilbake,» sier en førskolegutt en av oss kjenner. Han må leve uten faren sin i fem år. Faren ble utvist for brudd på utlendingsloven av allmennpreventive grunner.

Nådeløs dom

Vi tror at historien vil felle en nådeløs dom over Norges hardhendte utvisningspraksis i saker som berører barn. UNEs myndighetsutøvelse har ikke tålt møtet med internasjonale og nasjonale domstoler. Denne svarte tirsdagen i UNEs historie gir grunn til alvorlig ettertanke helt opp på regjeringsnivå.

Brynjulf Risnes er advokat for den 36 år gamle kvinnen med to små barn som vant mot Norge i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Halvard Helle er advokat for den 30 år gamle kvinnen med to små barn som vant mot Staten ved UNE i Høyesterett.

  1. Les også

    Hva slags mangfold?

  2. Les også

    Én av to nordmenn vil stenge grensene

  3. Les også

    Unyansert om pappaperm

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Norge dømt i to barnevernssaker i Strasbourg

  2. DEBATT

    Norge må følge opp kritikken fra EMD

  3. NORGE

    Over 100 personer utvist fra Norge i saker der barn er berørt

  4. NORGE

    Farida (12) får ikke komme tilbake til Norge – støttespillerne raser mot UNE

  5. NORGE

    «Utlendingens egentlige formål med oppholdet i Norge er å bedrive straffbar virksomhet». Mæland skjerper praksis for utvisning.

  6. KRONIKK

    De ubehagelige konsekvensene av en ønsket politikk