Det offentlige ordskiftet om barnevernsssaker bør være saklig, balansert og nyansert | Torstein Røed

  • Torstein Røed
    Torstein Røed
    Daglig leder, fylkesnemnda i Hordaland/Sogn og Fjordane
Daglig leder i fylkesnemnda i Hordaland/Sogn og Fjordane, Torstein Røed, svarer barnerettsadvokat Thea Totland etter at Norge ble felt i Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Barnevernstjenesten har en meget høy terskel for å sende saker til fylkesnemnda.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I kjølvannet av Strand Lobben-dommen i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har fagfolk fra store deler av barnevernsfeltet diskutert hva som hva som er galt med norsk barnevern, og hva som skal til for å øke tilliten til både barnevernstjenestene og beslutningstagerne. Dette er bra.

Det er alltid alvorlig å bli felt i EMD, og en grundig analyse er helt nødvendig. Fordi barnevernssaker handler om å veie viktige hensyn mot hverandre, samtidig som forholdet mellom partene ofte er preget av høy temperatur og mye følelser, bør det offentlige ordskiftet være saklig, balansert og nyansert.

Torstein Røed er daglig leder i fylkesnemnda i Hordaland/Sogn og Fjordane.

Innlegget til den erfarne barnerettsadvokaten Thea Totland i Aftenposten den 18. september føyer seg dessverre inn i rekken av unyanserte og polariserende ytringer etter dommen i EMD. I Totlands univers er barnevernet knust, det bedrives prestisjerytteri og Høyesterett har abdisert. Fylkesnemndene utviser blind lojalitet overfor barnevernet, og tingrettene er stort sett ukritisk enige med fylkesnemndene.

Overdrivelser og generalisering

Totland er opptatt av såkalte følgefeil, altså at et uriktig faktum eller en uriktig vurdering følger saken på sin vei gjennom rettsprosessene. Men så var det dette med ordvalget. Betyr ikke blind lojalitet at man er totalt ute av stand til å ha motforestillinger mot den man er lojal overfor? Beslutningstagere på barnevernsfeltet må tåle krass kritikk, også når kritikken er fullstendig urimelig.

Kanskje må vi bare akseptere at overdrivelser og generalisering er en debatteknikk som er kommet for å bli.

Advokat Totland er i sin fulle rett til å gi uttrykk for sine tanker om nemndenes manglende uavhengighet, men jeg er ikke sikker på om ordskiftet om norsk barnevern er tjent med en slik retorikk.

Det er imidlertid når Totland prøver å underbygge påstanden om blind lojalitet med statistikk, det går riktig galt.

Feil forståelse av statistikk

Totland viser til at barnevernstjenesten får medhold i over 80 prosent av de saker fylkesnemndene behandler. Dette tallet skal bevise at fylkesnemnda ikke er tilstrekkelig kritisk til den part som representerer makten. Dette er ikke en riktig forståelse av statistikken. Det er særlig to grunner til den høye medholdsprosenten:

Fylkesnemndene jobber bare med tvang, som er siste utvei i barnevernssaker. Vilkårene i loven er svært strenge. Før nemnda mottar saken fra barnevernstjenesten, har den gjerne vært lenge i systemet og mange hjelpetiltak har forgjeves vært prøvd. En relevant sammenligning er påtalemyndighetens medholdsprosent i straffesaker for retten.

Mener Totland at tingrettene utviser blind lojalitet overfor påtalemyndigheten ettersom medholdsprosenten i straffesaker er langt høyere enn i barnevernssaker?

Les også

Norge trenger en barnevernskommisjon | Ragnhild E. Pettersen og Geir Kjell Andersland

Høy terskel

Barnevernstjenesten har en meget høy terskel for å sende saker til fylkesnemnda. Det er mitt inntrykk at barnevernet kun sender saker hvor man er helt sikker på utfallet. Bakgrunnen er naturligvis at det er uheldig å utsette foreldre og barn for unødvendige prosesser, med det stigma og den belastning sakene medfører. Det er derfor naturlig at medholdsprosenten er høy.

Totlands premiss er at en høy medholdsprosent er et faresignal. Dette er ikke nødvendigvis riktig. Jo lavere medholdsprosent, jo flere tvangsprosesser vil kunne oppleves som unødvendige.

En effektiv måte å redusere medholdsprosenten på, er at barnevernet sender mange flere saker til nemnda, også saker hvor barnevernet er usikker på resultatet. Da vil medholdsprosenten garantert gå ned, men da vil også mange flere familier bli utsatt for den store psykiske belastningen det er å få sin sak behandlet i nemnda. Er det dette Totland vil?

Nøytrale og uavhengige

Fylkesnemndene skal være en rettssikkerhetsgaranti for foreldre og barn. Nemndene skal være nøytrale og uavhengige. Dersom det er tvil om nemndenes uavhengighet, vil dette kunne svekke tilliten til nemndenes vedtak.

Det er derfor både rett og rimelig at det stilles kritiske spørsmål ved om nemndene oppfyller sitt viktige samfunnsoppdrag. Disse spørsmålene er så viktige at de fortjener en saklig og nyansert debatt, selv om det fører til at overskriftene blir mindre slagkraftige.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.