Debatt

Protestene i Hviterussland - hva betyr de?

  • Geir Flikke
    professor, Universitetet i Oslo
  • Michael Tetzschner
    nestleder, Stortingets utenriks- og forsvarskomité (H)

Fra protestene i Minsk 30. august. Foto: AP

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en kronikk i Aftenposten skriver Julie Wilhelmsen, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, om situasjonen i Hviterussland. Hun hevder på dramatisk vis at landet med 10 millioner innbyggere skulle befinne seg i en «skuddlinje» mellom «øst», det vil si Russland, og «vest», som vi antar er EU, Osse og europeiske stater for øvrig.

Den gjennomgående tanken er at Russland opplever seg omringet og presset av vestlige verdisystemer og sikkerhetspolitisk ekspansjon. Russisk utenrikspolitikk utformes i altoverveiende grad for å motvirke denne påvirkningen, hevder hun, og mener at Russland opplever seg å være i en slags sivilisatorisk konflikt med det vestlige verdisystemet.

Vi er ikke på innsiden av russisk strategisk tenkning og kan ikke anta at dette er riktig. Men vi antar at Vladimir Putins målsetting hele tiden har vært å reetablere Russland som en slags Sovjetunionen og en betydelig stormakt. Dette prosjektet har utvilsomt møtt på vesentlige problemer, deriblant problemer som det politiske systemet i landet selv genererer.

Geir Flikke (t.v.) og Michael Tetzschner. Foto: Hans Kristian Thorbjoernsen / Peter Mydske

Klassisk eksempel

Kremls problem er imidlertid ikke Vesten, men egen befolkning. Autoritære systemer er i sin natur fastlåste og kan over tid bare tilby befolkningen stagnasjon. Uten reell politisk og intellektuell frihet uteblir moderniseringen. De gryende protestene i land som Hviterussland er et klassisk eksempel. Når en normalt opplyst befolkning forstår at det foregår valgfusk, oppstår frustrasjon. Denne frustrasjonen bekjemper regimet med opprettelsen av en politistat basert på løgn og undertrykkelse.

Skuddlinjen det refereres til er dermed ikke generert av den internasjonale situasjonen. Den oppstår fordi økonomisk vekst, et omfattende generasjonsskifte og tilgang til informasjonsteknologi gir befolkningen helt andre forestillinger om et godt liv enn det autoritære regimer klarer å levere, enn si «konstruere». Påstanden om en sivilisatorisk konflikt er nok en fremstilling Russland, og Putins regime, gjerne vil at verden skal tro på. Det er langt mer komfortabelt for et autoritært regime å ha noen å skylde på når protester oppstår.

Les også

Demonstrantene trodde de hadde vunnet. Så dukket presidenten opp med gevær.

Pro-hviterussisk

Vi må håpe at situasjonen maner både de russiske og særlig de hviterussiske protestbevegelsene til å ha sindighet nok til å fortsette med å fokusere på nasjonal tilhørighet og bruke fredelige virkemidler.

Nettopp dette var opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskajas budskap til Europaparlamentet for om lag en uke siden: Den hviterussiske protesten er ikke anti-russisk eller prorussisk: Den er pro-hviterussisk, og den krever at folkeviljen respekteres.

Svetlana Tikhanovskaja. Foto: Mindaugas Kulbis / AP

Til slutt: Er denne påståtte «konflikten» Vestens feil? Det var intern oppløsning som førte til Sovjetunionens sammenbrudd.

Mikhail Gorbatsjov, som presiderte over oppløsningen, unnlot selv å benytte omfattende voldsmakt. Det fikk han Nobels fredspris for. Han sa nylig i et intervju at «verden måtte komme sammen igjen» etter pandemien, og at det altoverskyggende perspektivet må være «menneskelig sikkerhet» i alle dens forgreninger.

Demonstrasjonene i Hviterussland er etter vårt synspunkt et eksempel på betydningen av menneskelig sikkerhet. De som protesterer mot Lukasjenko-regimets manipuleringer, er mennesker som er bekymret for egen sikkerhet, og trusselen mot deres eksistens kommer fra deres eget regime, ingen andre.
Året 2020 er allerede breddfullt av utfordringer. Internasjonale problemer er bare løsbare hvis stater forblir rasjonelle aktører, som er innstilt på diplomatiske løsninger. Dessuten må de politiske systemene som er involvert, kunne absorbere befolkningens bekymringer gjennom å tillate levedyktige, politiske alternativer. Her ligger de autoritære staters hovedproblem. Det er ikke Vestens feil.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
  1. Les også

    Han går i T-skjorte og skiller seg fra de andre. 30-åringen kan likevel sitte med nøkkelen til demokrati.

  2. Les også

    Hviterusslands opposisjon danner nytt parti i håp om reform

  3. Les også

    Statsministeren skal møte hviterussisk opposisjonsleder

Les mer om

  1. Hviterussland
  2. Russland

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Han sitter med nøkkelen til utviklingen i Hviterussland. Nå kan Putin ha bestemt seg.

  2. NYHETSANALYSE

    Hviterussland er i ferd med å kaste en president. Men vil Putin tillate det?

  3. KRONIKK

    Hviterussland i skuddlinjen mellom øst og vest?

  4. KRONIKK

    Vil Russland gripe inn militært i Hviterussland?

  5. VERDEN

    Hæren er kampklar, sier Hviterusslands president

  6. VERDEN

    Før lot politiet kvinnene demonstrere i fred. Nå beskytter heller ikke deres desperate hyl mot brutal vold.