Debatt

Dersom det blir krig mellom Iran og USA, vil årsakene være feiltolkninger og forhastede reaksjoner | Alvar N. Bergendal

  • Alvar N. Bergendal
    Mastergrad i arabisk og Midtøsten-studier

Både Donald Trump og Irans president Hassan Rouhani har mer å tape enn å vinne på en krig, noe de fleste politikere, både i Washington og Teheran, er klar over, skriver Alvar N. Bergendal. Foto: Manuel Balce Ceneta/ TT NYHETSBYRÅN / AP / NTB Scanpix

De gruppene som faktisk ønsker en militær konflikt, er relativt små.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I slutten av juni oppsto en krise i forholdet mellom USA og Iran, som tilsynelatende var nær ved å utløse en krig. Nå ser det ut til at en ny krise er under oppseiling, ettersom Iran er i ferd med å trekke seg fra deler av atomavtalen. Situasjonen er svært uforutsigbar, men det er ikke sikkert at den vil eskalere til væpnet konflikt. Begge sider har mer å tape enn å vinne på en krig, noe de fleste politikere, både i Washington og Teheran, er klar over.

Dersom det likevel blir krig, vil årsakene være feiltolkninger og forhastede reaksjoner, ikke veloverveide beslutninger.

Alvar N. Bergendal har mastergrad i arabisk og Midtøsten-studier. Foto: Privat

USAs interesser

Det USA kan tjene på en krig mot Iran, er for det første å bli kvitt et regime som i mange saker motarbeider amerikanske interesser. For det andre vil en krig mot Iran styrke USAs forhold til Israel. Et amerikanskvennlig regime i Teheran vil også øke verdens forsyningssikkerhet for olje.

Ulempene med en krig for USA, er for det første at den kan bli svært ressurskrevende. Iran er en stabil og relativt velfungerende stat, med betydelig militær og industriell kapasitet, og et areal og en befolkning som er større enn Irak og Afghanistan tilsammen.

For det andre vil en væpnet konflikt svekke USAs forhold til NATO og verden for øvrig. I tillegg vil en krig mellom Washington og Teheran antagelig føre til internasjonal oljemangel, noe som kan utløse en krise i verdensøkonomien.

Les også

Syv årsaker til USA og Irans anstrengte forhold

Irans interesser

Iran har enda mer å tape enn USA. Landet vil sannsynligvis tape krigen, noe som vil medføre omfattende ødeleggelser, okkupasjon og et regime innsatt av Washington. Det er riktignok en mulighet for at de økonomiske og menneskelige kostnadene ved konflikten, eller andre faktorer, vil få Washington til velge en fremforhandlet løsning fremfor å okkupere Iran. Teheran vil imidlertid neppe stå i noen sterk forhandlingsposisjon, og Iran vil uansett bli utsatt
for store materielle ødeleggelser.

Det som kan utløse en krig mellom Iran og USA, er menneskelige feilvurderinger og provokasjoner fra politiske utgrupper. De gruppene som faktisk ønsker en militær konflikt, er relativt små. I USA gjelder dette enkelte republikanske politikere og konservative pressgrupper. I tillegg har Israel gjentatte ganger tatt til orde for en preventiv krig mot Iran.

For Irans del er det tydelig at lederskapet i Teheran forsøker å holde spenningene med USA under kontroll, men den iranske staten inneholder flere maktsentra med varierende interesser, og samspillet mellom disse kan være uforutsigbart.

President Donald Trump med ordren om nye sanksjoner mot Iran i Det ovale kontor 24. juni. Sammen med ham står finansminister Steven Mnuchin (til venstre) og visepresident Mike Pence. Foto: Alex Brandon / TT NYHETSBYRÅN / NTB Scanpix

Oppfattede provokasjoner blir til forhastede reaksjoner

Til gjengjeld er det mange politikere, i begge land, som ønsker å kjøre en hardest mulig linje overfor motstanderen. Dette skyldes delvis en frykt for å svekke sitt eget lands strategiske posisjon, og delvis at uforsonlige holdninger til konflikten er populære i deler av begge lands befolkning. De fleste av disse «hard-linerene» er klare over at de har lite å tjene på en åpen krig, men de de vil heller ikke ha noen bedring i relasjonen mellom Teheran og Vesten.

Dette har ført til en dynamikk hvor handlinger som blir oppfattet som provokasjoner, gjerne blir møtt med forhastede og uproporsjonale reaksjoner. Konservative krefter på begge sider får økt oppslutning. Denne dynamikken gjorde seg gjeldende under den siste krisen i forholdet mellom Teheran og Washington.

Krisen begynte i juni, da to tankskip ble angrepet i farvannet mellom Iran og Oman, samtidig som Japans statsminister var i Teheran for å megle mellom iranske og amerikanske styremakter. Trump-administrasjonen hevdet at Iran sto bak angrepet. Lederskapet i Teheran hadde ingenting å tjene på hendelsen, så det virker mer sannsynlig at gjerningspersonene var konservative krefter i Iran eller utenforstående aktører.

Krisen mellom USA og Iran begynte i juni, da to tankskip ble angrepet i farvannet mellom Iran og Oman, samtidig som Japans statsminister var i Teheran for å megle mellom iranske og amerikanske styremakter. Foto: TT NYHETSBYRÅN / NTB Scanpix

Nye avtalebrudd og sanksjoner

Washington svarte med å sende flere soldater til Midtøsten. Et par dager senere skjøt den iranske revolusjonsgarden ned en amerikansk drone. Dette førte til at USA natt til 21. juni var
nær ved å angripe Iran, men president Trump avblåste operasjonen i siste øyeblikk. Det er imidlertid lite trolig at det var meningen å gjennomføre angrepene, ettersom USA ikke har tilstrekkelige militære styrker i regionen til å utkjempe en krig mot Iran, selv om Washington de siste månedene har økt sin militære tilstedeværelse.

Etter dette oppfordret sikkerhetsrådet og ledere i en rekke land USA og Iran til å vise tilbakeholdenhet, samtidig som USA innførte nye sanksjoner. I begynnelsen av juli begikk Iran flere brudd på atomavtalen, blant annet ved å lagre mer anriket uran, og ved å øke anrikningsgraden noe. Teheran truer med ytterligere brudd på avtalen, dersom de europeiske landene ikke er i stand til å sikre Iran de økonomiske gevinstene som atomavtalen la opp til.

Trump har svart med nye trusler, og USA arbeider med å etablere en internasjonal koalisjon, som angivelig skal sørge for trygg ferdsel i Hormuzstredet. At Iran kom til å trekke seg fra deler av atomavtalen ble varslet i begynnelsen av mai, og er ikke en konsekvens av hendelsene i juni, men havner likevel på toppen av den eksisterende krisen.

Lese mer om konflikten mellom USA og Iran? Ta en titt på disse innleggene:

Les også

Makt trumfer verdier i verdenspolitikken | Frank Rossavik

Les også

Iran kan være nøkkelen til fred i Midtøsten | Bahareh Letnes

Les også

USA begår farlig feil overfor Iran | Kjell Magne Bondevik

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Iran
  2. USA
  3. Konflikt
  4. Krig
  5. Midtøsten

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Ønsker de krig, eller viser de bare muskler? Derfor er Iran så aggressive.

  2. VERDEN

    Trump skjerper sanksjonene mot Iran

  3. VERDEN

    – Valget i Iran er et nederlag for regimet

  4. VERDEN

    USA og Iran kan havne i en uønsket krig: – Det er skremmende.

  5. VERDEN

    Iran forbereder seg til valget med å produsere alt de kan av erkefiendens flagg

  6. VERDEN

    I 40 år har Iran og USA vært erkefiender. 444 dager snudde opp ned på forholdet.