Debatt

Om surrogati og straff

  • Jonas Gahr Støre

I forrige uke skrev Aftenposten om en indisk surrogatmor som døde etter å ha født et barn for et norsk par. Saken har vakt oppsikt, og i dag svarer helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på kritikken mot regjeringens syn. Mala Wang-Naveen

Det er ikke tillatt med surrogati i Norge. Regjeringen har ikke til hensikt å endre på det.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Rett før påske fremmet jeg på vegne av regjeringen et forslag til endring av den såkalte straffebestemmelsen i bioteknologiloven. Noen har tolket forslaget dit at vi vil gjøre det lettere å benytte seg av surrogati. Det er feil.

Les også

Surrogatmor for norsk par døde etter fødsel

Straffeansvaret

Surrogati handler om at et befruktet egg fra én kvinne settes inn i en annen kvinne som bærer barnet frem til fødsel, og deretter gir det fra seg. Det er ikke tillatt med surrogati i Norge. Regjeringen har ikke til hensikt å foreslå noen endring i bioteknologiloven som endrer på det.

Da bioteknologiloven ble vedtatt i 2003 hadde den en såkalt straffebestemmelse. Den omhandler hvem som kan straffes for brudd på loven. Med årene har noen reist spørsmål om hvordan straffeansvaret skal forstås, og spesielt om hvem som kan straffes. Uklarheten har særlig vært knyttet til om pasienter og privatpersoner som benytter seg av tilbud i utlandet det ikke er lov å tilby i Norge, kan straffes som medvirker — dersom det utføres forberedelser i Norge. Det er uheldig at det oppstår slik uklarhet. I rettsstaten bør lover være greie å forstå.

Organisert virksomhet

I likhet med de fleste andre norske lover regulerer bioteknologiloven bare det som skjer i Norge. I samsvar med hovedregelen i norsk strafferett, gjelder loven ikke handlinger som utføres i utlandet. Det vil si at den rammer handlinger som utføres i Norge, men ikke handlinger i utlandet. Lovendringen vil gjøre det klart at norske kvinner, menn og par som reiser til utlandet for behandling som ikke er tillatt i Norge, ikke skal straffes fordi de har gjort forberedelser i Norge, for eksempel i form av å kontakte en klinikk eller skrive kontrakt.

Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Rudjord Fartein

Forslaget endrer ikke det som var hensikten med dagens bestemmelse. Hovedformålet med straffebestemmelsen er å hindre organisert virksomhet som er i strid med bioteknologiloven. Dette fremkommer også i lovens forarbeider. Etter forslaget vil det fortsatt være straffbart for klinikker og helsepersonell i Norge å tilby behandling i strid med bioteknologiloven, som for eksempel surrogati. Det vil også være straffbart for virksomheter, foreninger, organisasjoner eller privatpersoner i Norge å medvirke til at andre får barn ved hjelp av for eksempel surrogati i utlandet, gjennom å drive formidlingsvirksomhet.

Ingen kursendring

Forslaget innebærer ingen kursendring, sammenliknet med hva Bondevik-regjeringen la opp til i 2003. Det innebærer heller ingen endring av det som er dagens rettspraksis i Norge på dette området. Derfor omtaler vi forslaget som en tydeliggjøring av gjeldende rett.

Les også

Surrogati er menneskeavl satt i system

Vi vet at et økende antall norske kvinner og par reiser til utlandet for å få behandling som ikke er tillatt i Norge. I dag er det for eksempel tillatt med eggdonasjon og assistert befruktning til enslige i en rekke land, blant annet i Danmark, Finland og Storbritannia. Stork-klinikken i København utførte ca. 700 inseminasjonsbehandlinger på norske, enslige kvinner i 2011. Det var aldri meningen at straffebestemmelsen i den norske loven skulle føre til at det ble reist tiltale mot disse kvinnene ved retur til Norge.

Vil ikke straffe

Vi vet at norske kvinner, menn og par har benyttet seg av surrogati i andre land, for eksempel i India og USA. Så vidt jeg vet har det aldri vært vurdert et eventuelt strafferettslig medvirkningsansvar i disse tilfellene. Etter norsk lov ville dette da eventuelt gjelde bare for de forberedelser som ble gjort i Norge før avreise. Hadde hensikten vært å straffe pasienter og privatpersoner for sine forberedelser i Norge antar jeg at helseminister Høybråten ville ha fremmet forslag om dette da loven ble revidert i 2003.

Det er særlig spørsmålet om surrogati som vekker oppmerksomhet. Noen er kritiske til at det skal være tillatt å benytte seg av slike tilbud i utlandet når det er forbudt i Norge. Det er en ærlig sak. Men om man er konsekvent, må en slik kritikk etterfølges av et forslag om en lov som gjør at norske myndigheter vil pågripe og straffe en kvinne, en mann eller et par som kommer til Norge med et lite barn de har ansvar for. Til nå har jeg til gode å se et slikt forslag i Stortinget.

Les også

En varslet død

Vi er i mot

Til sist: Regjeringen har et tydelig budskap når det gjelder surrogati. Vi er i mot at loven skal åpne for det i Norge. Vi kommer ikke til å fremme noe lovforslag som endrer på dette. Barne-, likestillings— og inkluderingsdepartementet og flere utenriksstasjoner har lagt ut informasjon om risikoen ved å benytte surrogatmor i utlandet og om at norske myndigheter fraråder surrogati i utlandet. Norske myndigheter utsteder heller ikke dokumenter om anerkjennelse av surrogati eller forhåndsklarering for innreise, som for eksempel India nå krever for å få medisinsk visum i forbindelse med surrogati.

  1. Les også

    Klarer ikke å bli enige om bioteknologi

  2. Les også

    Fortvilet etter konas død

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Flere surrogati-firmaer snuser på det norske markedet

  2. NORGE

    Sp-politiker vil straffe surrogatforeldre

  3. POLITIKK

    KrF: Eggdonasjon er et marked der barnet blir en vare som bestilles

  4. POLITIKK

    To partier vurderer å si ja til surrogati i Norge

  5. POLITIKK

    Frp vil ha eggdonasjon og assistert befruktning – Ap sier velkommen etter

  6. NORGE

    Regjeringen utsetter avklaring om eggdonasjon og assistert befruktning til enslige