Debatt

Dyrs og menneskers helse henger uløselig sammen | Bekkemellem og Estrup

  • Karita Bekkemellem
    Administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI)
  • Adam Estrup
    Administrerende direktør i Veterinary Industry Nordic

Blant forskere er det en enighet om at kilden sannsynligvis blir funnet hos flaggermus, skriver innsenderne. ILLUSTRASJONSFOTO: Wassana Mathipikhai / Shutterstock / NTB scanpix

Vi beskytter mennesker mot sykdom når vi beskytter dyr mot sykdom.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I disse dager jakter forskere i laboratorier over hele verden etter en effektiv vaksine mot sars-cov-2. Betydningen av effektive vaksinasjonsprogrammer for folkehelsen har aldri vært tydeligere. Selv om det bør være nok å nevne sykdommer som polio og kopper, som takket være effektive vaksinasjonsprogrammer er så å si utryddet.

Hva er en zoonose?

Smittsomme sykdommer som overføres mellom dyr og mennesker, kalles zoonoser. Nesten 75 prosent av alle smittsomme sykdommer stammer opprinnelig fra dyr. Dermed beskytter vi mennesker mot sykdom når vi beskytter dyr mot sykdom.

I anledning World Zoonosis Day den 6. juli har FN og det internasjonale landbruksforskningsinstituttet ILRI publisert en rapport som vurderer årsakene til fremveksten og spredningen av det nye koronaviruset og andre zoonoser.

De nevner covid-19, Ebola, mers, Rift Valley-feber (RVF) og vestnilfeber som eksempler på sykdommer som smitter på denne måten. Samtidig lister de også opp en del praktiske anbefalinger som kan hjelpe nasjonale og internasjonale myndigheter med å forebygge – og takle – fremtidige sykdomsutbrudd.

Word Zoonosis Day markeres på samme dag som Louis Pasteur i 1885 satte den første vaksinen mot rabies – en zoonotisk sykdom.

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI) og Adam Estrup, administrerende direktør i Veterinary Industry Nordic. Anne Elisabeth Næss / Privat

Flaggermus som kilde

Vaksiner som forebygger sykdom hos dyr, er altså viktige for oss alle. Både vaksiner for produksjonsdyr, som gir arbeid og sunn og trygg mat til milliarder av mennesker over hele verden, og for kjæledyrene våre, som bidrar til vår mentale helse. Innsatsen for den globale utryddelsen av kvegpest i 2011 er et godt eksempel.

Det er ytterst sjelden at vi ser hundegalskap på våre breddegrader – nettopp fordi vi vaksinerer hundene våre mot det. Forskning på en vaksine mot East Coast Fever (theileria) hos storfe har vist seg nyttig i bekjempelsen av malaria hos mennesker. Vaksiner mot sykdommer som kan kreve antibiotikabehandling hos dyr, for eksempel hos fisk, bidrar til mindre antibiotikabruk og dermed mindre resistens.

Kilden til sars-cov-2 er ikke fullt ut identifisert ennå, men da de fleste koronavirus bare er zoonotiske, er det sannsynlig at sars-cov-2 stammer fra et dyr. Blant forskere er det en enighet om at kilden sannsynligvis blir funnet hos flaggermus.

Forebygge dyresykdommer

Ved å utvikle og ta i bruk nye og bedre behandlinger for dyresykdommer kan vi bidra til å stoppe spredningen av dem, både blant dyr og blant mennesker. Pr. i dag kan vi med vaksinering forebygge mer enn 100 forskjellige dyresykdommer.

«One Health-konseptet» var i utgangspunktet først og fremst knyttet til human- og veterinærmedisinske fag. Siden har områder som miljø- og matvitenskap, klimaforskning samt sosial- og adferdsfag også blitt en del av bildet. Og alle jobber sammen – forskningsinstitusjoner, landbruk, NGO-er, myndigheter, leger, veterinærer og industri.

Noen eksempler er «One Health Poultry Hub» i Storbritannia, «Center for One Health Research» og prosjektet «Klima, miljø og One Health-relaterte sykdommer» som er et samarbeid mellom flere nordiske institutter. På EU-nivå er det «One Health European Joint Program» under «Horizon 2020-programmet», som støtter forskjellige initiativer.

Risikoen øker

«One Health-konseptet» får stadig større betydning fordi rask befolkningsvekst, økende mobilitet, internasjonal handel og klimaendringer øker risikoen for at nye patogener (sykdomsfremkallende red.anm.) sprer seg raskt. Med dagens reise- og handelsaktiviteter og klimaendringer økes risikoen for at dyresykdommer som hittil er ukjent, vil forekomme i Europa.

Sikkerhetstiltak som muliggjør rask respons på nye infeksjoner, er derfor viktig. Ved å etablere vaksine- eller antigenbanker, kan vi kanskje i fremtiden redusere tiden fra utbrudd til utvikling og produksjon av tilstrekkelige mengder vaksine.

Vi satser på at det pågående forskningsarbeidet på sars-cov-2 kan fremskynde prosessen med å utvikle en behandling og/eller en vaksine, og at One Health-tilnærmingen til folkehelsen får en langt mer fremtredende plass i vår bevissthet.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Antibiotikaresistens
  3. Forskning
  4. Sykdom
  5. Dyr

Relevante artikler

  1. NORGE

    Lite smitte fra dyr til mennesker i Norge

  2. VERDEN

    Kan være høyere andel immune i Sverige

  3. DEBATT

    Ingen grunn til å uroe seg for ny oppblomstring av covid-19

  4. POLITIKK

    SV vil ha vaksineprogram for voksne: – Absurd ikke å vaksinere seg hvis det er gratis og tilgjengelig for alle

  5. VERDEN

    Er du innvandrer eller fattig, har du dobbelt så stor risiko for å dø av korona

  6. VERDEN

    Vaksine er slutten på koronapandemien, men i flere land tror under halvparten at vaksiner er trygge