Debatt

Kort sagt, torsdag 23. juli

Eldreomsorg. Økonomi og miljø. Korona. Og enda litt mer. Her er dagens kortinnlegg.

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

  • Debattredaksjonen
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Eldreomsorgen i Oslo trenger et kraftig løft!

Jon Reidar Øyan (Ap) skriver i et innlegg 13. juli at byrådet og bystyret nå er i gang med en storstilt omlegging av eldreomsorgen, og at de ikke er fornøyde før alle eldre får en verdig omsorg. Det betyr at byrådet og bystyret nå erkjenner at eldreomsorgen i Oslo trenger et kraftig løft.

Det betyr også en slutt på bortforklaringene om at årsaken til færre timer med hjemmetjenester til eldre i Oslo blant annet skyldes at de har mindre behov for bistand enn eldre i andre kommuner.

Det er en særdeles viktig oppgave for Det sentrale eldreråd (DSE) og eldrerådene i bydelene å følge opp at målet om en verdig eldreomsorg blir nådd. Sturla Bjerkaker, leder av DSE, lover i et innlegg 14. juli et aktivt råd. Det er gledelig.

Forventningene til rådet ble svekket da bystyret endret reglementet for rådet til: «Rådet kan ta opp saker på eget initiativ.» Bjerkaker tar feil når han skriver at denne endringen gjelder hele landet. Kommuner og bydeler kan fritt fastsette sine forventninger til et aktivt eldreråd i reglementet de vedtar for rådet.

Knut Elgsaas, Hans Høegh Henrichsen, Tore Nyseter, tidligere medlemmer av Det sentrale eldreråd i Oslo


Ny sti for velferd og miljø

Opprop for systemendring er blitt møtt av mange så fastlåst i sitt ideologiske syn at debatten blir fjern. Kristin Clemet hevder vi har to muligheter: markedsøkonomi eller planøkonomi. Heldigvis finnes en rekke alternativer, selv om de har mindre plass i økonomibøkene.

Å hente ideer fra ulike teorier gir muligheter. Et eksempel er Amsterdam som innfører smultringmodellen for å sikre innbyggerne gode liv, uten å overskride jordens bæreevne.

Clemet uttrykte bekymring for demokratiet. Vi ønsker at nettopp folket skal ha makten, ikke rike selskaper med skylapper i jakt på profitt. Penger skal være et virkemiddel for gode liv, ikke et spill om høyest score. Dagens markedsøkonomi anses nærmest som en naturlov. Heldigvis er ikke det tilfelle og derfor mulig å endre.

Det stemmer at vi ikke har en ferdig mal, men heller ingen før oss har hatt et veikart som har ført oss til i dag. Vi er nødt til å tråkke opp ny sti. Med oss har vi kompasset mot samfunnet vi trenger. Men for at vi i det hele tatt kan starte, må vi anerkjenne målet. Og det kan ikke være markedsliberalismens evige jag etter profitt.

Julie Rødje, leder i Spire


På tide å øke avgiftene

Midt i den største helsekrisen verden har opplevd på svært lenge, har det dukket opp forslag om å svekke den norske folkehelselen ved å senke avgiftene på helseskadelige produkter som tobakk, alhohol og sukker. Dette har både flere Høyre-politikere og Aftenpostens kommentator Therese Sollien tatt til orde for.

De fleste vil være enige om at vi nå mer enn noensinne har behov for å styrke folkehelsen og bidra til at flere får et best mulig immunforsvar, for å ruste oss i møte med en pandemi.

De sykdommene som øker risiko for alvorlig utfall ved smitte av covid-19, er de som påvirkes av levevaner, som forbruk av alkohol, tobakk og sukker. Da er det slett ikke tid for å svekke folkehelsen ved å gjøre helseskadelige produkter billigere.

Forskning viser at avgifter er et av de mest effektive virkemidlene for å påvirke forbruk. Derfor er spørsmålet om å senke avgiftene et feilspor. Vi må heller vurdere å øke avgiftene. Med rett innretning kan avgifter på usunne varer bidra til å beskytte oss mot skadevirkningene i form av tapte leveår og dårlig livskvalitet, i tillegg til de enorme samfunnskostnadene dette påfører oss.

Kutt i avgifter vil bidra til å svekke folkehelsen vår. Det bør vi ikke koste på oss. Er det noe vi har lært av de siste månedene, er det hvor viktig god helse er, både for enkeltpersoner og fellesskapet.

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen


Vi har heldigvis et Norge som ville unngå en ny «spanskesyke»

16. juli spør Carl-Fredrik Bassøe om covid-19 egentlig er en pandemi eller epidemi. Det vi vet, er at sykdoms- og dødelighetsstatistikken i den tredje verden er mangelfull.

Alle epidemier brenner ut til slutt: fordi vertspopulasjonen dør ut, fordi den blir for uttynnet til at videre smitte kan skje, eller fordi folk blir resistente ved cellulær immunitet eller antistoffer. Tiltakene våre mot covid-19 medførte en betydelig belastning på helsevesenet og et tap ved ordrebortfall, permitteringer og oppsigelser.

Alle som dør, skal ha dødsattest med en godkjent diagnose. Hos oss har vi nå fått en ny årsak, men antall døde etter alder er helt som normalt. Det kan derfor se ut som tiltakene i Norge har hatt en ønsket effekt.

Han sier også at effekten av tiltakene våre aldri vil kunne dokumenteres fordi man ikke har noen referansebefolkning å sammenligne med. Det er ikke korrekt. Sverige, som ligner oss (økonomisk, sosialt, etnisk) har ikke gjort en tilsvarende nedstenging av samfunnet.

De har registrert en reell økt sykelighet og dødelighet i perioden. De har muligens også hatt en samfunnsøkonomisk negativ effekt utover kostnadene til en større belastning på helsevesenet.

Jon Efskind, lege


Allierte i Norge – ønsket eller påkrevd?

Sveinung B. Bentzrød uttrykte i Aftenposten 13. juli bekymring for at US Marines kan forsvinne fra Norge. Befalets fellesorganisasjon (BFO) deler bekymringen. Redusert tilstedeværelse og alliert støtte vil være negativt i dagens situasjon.

Det mangler en politisk debatt om fremtidig norsk sikkerhetspolitikk. Langtidsplanen inneholdt ulike «anekdotiske» hentydninger til en fremtidig innretning: Økt permanent tilstedeværelse, tydeligere understøttelse for deres trening og mer bevisst bruk av våre styrker internasjonalt, er beskrevet på ulike steder. Dette er en «interessant» endring av norsk sikkerhetspolitikk.

Alle er enige i dagens sikkerhetspolitiske bilde. Samtidig blir ikke dette møtt med tilstrekkelig styrke. Imidlertid ser man at allierte seiler inn i vår bakgård, allierte maritime patruljefly er stadig lenger øst, US Air Force flyr bombefly stadig lenger nord og det er tydelig behov for en sikret kaiplass for allierte ubåter i Tromsø. Og US Marines er permanent til stede.

Dette er reaksjoner på sikkerhetssituasjonen, men henger våre politikere med i utviklingstempoet?

Stortinget må ta et prinsipielt standpunkt til hvordan norske interesser skal ivaretas: Egen selvstendig evne til å ivareta vår sikkerhet, eller i et spor hvor man blir en inkorporert del av USAs arktiske strategi.

Dette må bli en av høstens store debatter i behandlingen av «LTP versjon 2.0».

Jens B. Jahren, leder, Befalets fellesorganisasjon


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 2. desember

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 2. desember

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 1. desember

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 28. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 26. november