Debatt

Kan du stole på apotekenes råd? | Marianne Molin

  • Marianne Molin
    Førstemanuensis i samfunnsernæring, Oslo Met – Storbyuniversitetet

Den apotekansatte har ikke lov til å oppfordre kunder om å kjøpe et kosttilskudd dersom de vet at det ikke har en nytteverdi, skriver debattanten. Foto: Illustrasjonsfoto: Jan T. Espedal

Praksisen med mersalg gir faglige og etiske dilemmaer for apotekansatte. Dette bør eierne av kjedene rydde opp i.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Helsekontrollen på TV2 avdekker at mersalg er en etablert forretningsmodell blant apotekkjeder. Eksempelvis blir kunder som skal hente ut reseptpliktige kolesterolsenkende medisiner, i tillegg spurt om de ønsker å kjøpe tilskudd med omega-3-fettsyrer. Ansatte og butikker i kjeden som selger mest, får bonus. Er det et problem?

Marianne Molin er førsteamanuensis i samfunnsernæring ved Oslo Met.

Farmasøyter er underlagt Helsepersonelloven, og ovennevnte praksis kan problematiseres ut fra denne. Ifølge denne skal helsehjelpen som gis, være faglig forsvarlig. Kunder som går inn på et apotek, forventer å få oppdaterte faglige råd.

Ingen beskyttende effekt

Men hva sier oppdatert kunnskap om tilskudd av omega-3-fettsyrer til pasienter med høyt kolesterol? Store randomiserte kliniske studier og oppsummert forskning fra senere år viser at det å ta omega-3-tilskudd ikke gir noen beskyttende effekt på harde endepunkter som død av hjertesykdom.

Med andre ord støtter ikke oppdatert forskning rådene man blir gitt i apoteket om å ta slike tilskudd dersom man står på kolesterolsenkende medisiner.

Heller ikke Nasjonale retningslinjer for primær- og sekundærforebygging av hjertesykdom anbefaler inntak av omega-3-tilskudd som del av kolesterolsenkende behandling, men sier at: «Friske personer med et variert kosthold har ingen dokumentert nytte av kosttilskudd.»

Kjedenes profittmotiv

Helsepersonelloven sier også at pasienten ikke skal påføres unødvendig utgift.

Den apotekansatte har altså ikke lov til å oppfordre kunder om å kjøpe et kosttilskudd dersom de vet at det ikke har en nytteverdi.

Praksisen som skisseres, vitner om det motsatte: ukritisk salg av unyttige produkter for å sikre kjedene mer profitt, som igjen oppfordrer til overforbruk og økte kostnader til sårbare grupper.

Ved markedsføring av helsehjelp er også helsepersonell underlagt føringer i henhold til lovverket. Markedsføringen skal være forsvarlig, nøktern, saklig og ikke inneholde opplysninger som kan villede pasienten. En praksis med mersalg legger til rette for en ukultur hvor disse hensyn er enkle å legge til side.

Forretningsmodellen tåler dårlig dagens lys

Kunder og pasienter har stor tillit til apotekene som faghandel med høy kompetanse. Dermed påligger det dem et ekstra ansvar om forsvarlighet, samt at ansatte får nødvendig faglig kunnskapsoppdatering. Praksisen med mersalg er utvilsomt gjenstand for faglige og etiske dilemmaer for ansatte, som eierne bør rydde opp i.

Denne forretningsmodellen tåler dårlig dagens lys, og fagligheten bør ikke vike for profitt.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Apotek
  2. Markedsføring
  3. Salg
  4. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Har du ingen talenter, men elsker oppmerksomhet? Slik skaper du en karriere i media!

  2. DEBATT

    Aftenpostens annonsørpodkast tilbyr noe som ikke burde vært til salgs

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 21. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 11. november

  5. DEBATT

    Homofile, lesbiske, bifile og transpersoner er ikke fritt vilt for helbredere eller religiøse ledere

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 19. november